MANGELVARE: Ifølge Statens vegvesen er det behov for 30 nye døgnhvileplasser, i tillegg til de 50 som finnes fra før, innen 2030. Her bilde fra en rasteplass ved E39 på Stord.

Statens vegvesen lover storstilt utbygging av døgnhvileplasser og ladestasjoner

Flere døgnhvile- og rasteplasser, med lademuligheter for tunge kjøretøy, skal gi forutsigbare forhold for transportnæringen. Hilsen Statens vegvesen.

– Det skal bli bedre for alle sjåfører, med døgnhvile på tilrettelagte plasser over natt og ved pause. I tillegg skal vi sørge for lademuligheter til elektriske tunge kjøretøy, sier sjefingeniør Stein Brembu i Statens vegvesen, Transport og samfunn.

Elektrifisering av tungbilparken er et av regjeringens viktigste tiltak for å kutte klimagassutslipp og er omtalt som «tungbilpakken» i Nasjonal transportplan (NTP) 2025-2036.

Forutsigbare forhold for lading er en av flere avgjørende forutsetninger bransjen har etterlyst, for å nå målet om utslippsfrie tungbiler.

Midtveis i 2024 finnes et fåtall offentlig tilgjengelige hurtigladestasjoner i drift, som er forbeholdt for tunge kjøretøy. 

I tillegg benytter tunge kjøretøy andre offentlig tilgjengelige hurtigladestasjoner hvor tilkomst for tunge kjøretøy er mulig - men ikke alltid optimalt, for å si det forsiktig. 

Samtidig er om lag 60 hurtigladestasjoner for tunge kjøretøy under planlegging og skal stå ferdig i løpet av 2025, de fleste med etableringsstøtte fra Enova, Oslo kommune eller Vestland fylkeskommune. 

Det er nye utlysningsrunder hos disse aktørene i 2024, og det vil komme minst en utlysningsrudne i regi av Enova i 2025, ifølge Statens vegvesen. 

80 døgnhvileplasser i 2030

Nå har Statens vegvesen laget et samlet plangrunnlag for døgnhvile-, raste- og ladeplasser, som skal bidra i arbeidet med å oppfylle regjeringens tungbilpakke i NTP 2025-36.

– Her beskriver vi dagens situasjon og behovet som skal dekkes for hele riksveinettet, med utgangspunkt i krav i EU-regulativ og nasjonale målsettinger, forteller Stein Brembu. 

PRIORITET: – Statens vegvesen prioriterer døgnhvileplasser, riksveier som inngå i det europeiske hovedveinettet TEN-T (Trans-European Transport Network) og strekninger med mye tungtrafikk. Målet er at det skal være minst 80 døgnhvileplasser langs riksveinettet i 2030, sier Stein Brembu - her fotografert ved en tidligere anledning.

Mye på kort tid

Det er åpenbart mye som skal bygges på kort tid. 

– Det er behov for 30 nye døgnhvileplasser i tillegg til de 50 vi har fra før. I tillegg er det behov for flere nye hovedrasteplasser og oppgradering av eksisterende hovedrasteplasser, sier seniorrågiver Jørn Simonsen i Statens vegvesen, Drift og vedlikehold.

– Ladetilbud må etableres på arealer som er egnet for pause og hvile, siden det tar tid å lade. Vi anbefaler minst 4 ladepunkt på døgnhvileplassene med minst 100kW effekt, fortsetter han.

3,7 milliarder 

Regjeringen prioriterer som kjent til sammen 3,7 mrd. kr til en såkalt tungbilpakke innenfor Statens vegvesens ansvarsområde i Nasjonal transportplan 2025-36. 

1,7 mrd. kr. er foreslått til investering i døgnhvileplasser og rasteplasser med tungbillading og ladeplasser i perioden 2025-2030. 

Til økte utgifter for drift er det for perioden 2025-2036 foreslått 2,0 mrd. kr.

Her kan du laste ned plangrunnlaget: Tungbilpakken, hvile- og rasteplasser for tunge kjøretøy langs riksvei (PDF)

Powered by Labrador CMS