Tungbilpakke til 3,7 milliarder i nye NTP

Det er lagt opp til investeringer på 574 milliarder kroner på riksveier og 65 milliarder kroner til fylkesveier og 436 milliarder kroner til jernbane. 

- Dette er jevnt over solide investeringsrammer til både vei og bane, og det er bra at fylkesveiene blir prioritert, uttaler administrerende direktør i NHO Logistikk og Transport, Are Kjensli.

Han mener dagens gladsak er den varslede satsingen på forskning, teknologi og en ny forskningssenter-ordning: Transport 2050. 

- Vi har kjempet i mange år for å styrke nettopp denne sektoren gjennom vårt prosjekt Mobilitet 2040. Med dagens fremlegging har vi fått gjennomslag for økt satsing på forskning og innovasjon, som vi mener er helt avgjørende for å dekke mobilitetsbehovet i fremtiden, øke verdiskapningen og redusere behovet for å investere i infrastruktur, sier Kjensli.

Tungbil-pakke på 3,7 mrd.

Regjeringen vier naturligvis også elektrisk tungtransport betydelig plass i den nye NTP. 

Her lanserer de blant annet en egen «tungbilpakke»: Nå skal det settes av 3,7 milliarder kroner til å bygge ut ladeinfrastruktur og døgnhvile- og rasteplasser.

– Vi vil ha en tilsvarende utvikling for tunge biler som den vi har sett for personbiler. Lastebiler som skal dekke lange strekninger må få lade underveis og i pausene sjåføren er pålagt å ta. Vi vil gjøre det enklere å lade, blant annet ved å bygge ut nye hvile- og rasteplasser og legge til rette for lading på plasser som allerede finnes, sier samferdelsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).

BIL: - Glemmer tungtransporten

Bilimportørenes Landsforening (BIL) er ikke spesielt imponert:

- Regjeringen trekker frem kutt i klimautslipp som en av de viktigste satsingene i ny NTP, men glemmer i realiteten tungtransporten, sier Harald Jachwitz Andersen, direktør i BIL.

Han viser til tall fra SSB som fastslår at mer enn 80 prosent av all innenlands godstransport skjer på veien. Underlagstallene for NTP viser at etterspørselen etter godstransport vil øke med 13 prosent frem mot 2030.

- I en tid der vi virkelig trenger forutsigbarhet og kraftfulle incentiver for å øke tempoet i det grønne skiftet, oppleves ny NTP som mangelfull og defensiv. Den såkalte «tungbilpakken» minner litt om en prematur aprilsnarr, fortsetter Jachwitz Andersen.

Historien viser at riktige incentiver er avgjørende for å få opp farten i det grønne skiftet, mener BIL. 

- Da holder det ikke å servere en pakke uten godt innhold. Det å tro at man skal få til det samme grønne skiftet innenfor tungtransporten som for personbilene, uten kraftfulle, forutsigbare og ubyråkratiske incentivordninger, fremstår som naivt. Ambisjoner og mål må følges opp med riktige tiltak, sier Andersen.

Elbilforeningen jubler

En aktør som derimot jubler for tungbilpakken, er Norsk elbilforening:

- For bare noen måneder siden jublet vi for gjennomslag for et oppjustert salgsmål for lastebiler da budsjettforliket ble klart i desember. Nå støtter ny nasjonal transportplan oppunder målet om at alle nye tunge kjøretøy skal være nullutslipp eller bruke biogass i 2030, sier Christina Bu, generalsekretær i Norsk elbilforening.

En annen anbefaling var å sikre bompengefritak for elektriske lastebiler. Nå kom regjeringen med svaret – de vil ikke åpne for bompengebetaling for tunge nullutslippskjøretøy i en periode fram til 2030.

- Vi har jobbet for et nasjonalt bompengefritak for elektriske lastebiler og er dermed veldig glade for at dette kom i dag. Virkemidler som dette gir forutsigbarhet til en bransje med små marginer, noe som kan gjøre at flere tør å satse på elektriske lastebiler, fortsetter Bu. 

Regjeringen vurderer for øvrig også å redusere ferjetaksten ytterligere. I dag betaler store nullutslippskjøretøy 50 prosent.

NLF: - Riktig prioritering

Påtroppende direktør i Norges Lastebileier-Forbund, Knut Gravråk, er fornøyd med at regjeringen utsetter kostbare fjordkryssingsprosjekter og heller prioriterer oppgradering av det eksisterende veinettet. 

- Dette er i tråd med NLFs landsmøtevedtak, hvor vi tar til orde for å forbedre veiene mellom ferjeleiene før det iverksettes større fjordkrysningsprosjekter. NLF ønsker selvsagt begge deler, men når den økonomiske virkeligheten er slik den er, er dette riktig prioritering innenfor den foreslåtte rammen, uttaler han på forbundets hjemmeside.

Samtidig er han klar på at NTP som kjent bare er en blanding mellom en plan og en ønskeliste.

– Nå må regjeringen følge opp løftene sine med faktiske spadetak før vi kan si oss fornøyde. I forkant av framleggelsen snakket regjeringen på inn- og utpust om at det er trangere tider. Det kan hende de har lyktes med å justere forventningene våre for øyeblikket, men det betyr ikke at vi kan senke ambisjonsnivået for sikker og trygg vei i hele landet. Å bygge vei er en god investering som redder liv, og skaper arbeidsplasser fra nord til sør, og øst til vest i Norge, sier Gravråk videre.

YTF: Undervurderer bussens rolle

Yrkestrafikkforbundet mener på sin side at behovet for forbedringer i kollektivtransportsektoren, spesielt innenfor buss, har blitt oversett i NTP 2025-2036:

- Nasjonal Transportplan viser en skuffende undervurdering av bussens rolle i Norges kollektivsystem. Det er ikke alle steder som har tilgang til tog, trikk, bane og bil. Vi kan derfor ikke fortsette å overse bussenes viktighet for daglig pendling, sier forbundsleder Jim Klungnes.

- Vi mener også at det er sterkt nødvendig å investere i bussinfrastruktur som dedikerte bussfelt og moderne busstasjoner for å gjøre bussreiser til et mer tiltalende alternativ for befolkningen, fortsetter Klungnes.

Drivkraft Norge: Viktig signal

Drivkraft Norge, bransjeforeningen for selskaper som selger flytende drivstoff og energi, mener at NTP sender et viktig signal om å gi Statens vegvesen en større rolle knyttet til oppfølging av utviklingen av ladeinfrastrukturen i Norge.

– Drivkraft Norge mener Statens vegvesen bør ha myndighetsansvar for all ladeinfrastruktur i Norge. Dette bør innebære alt fra ansvar for regelverk og innsamling av data, til tilrettelegging for etablering av ladeinfrastruktur, sier administrerende direktør Kristin Bremer Nebben.

I ny NTP framgår det at overgangen til nullutslippsløsninger i transportsektoren vil innebære en økning i etterspørselen etter elektrisitet. Denne omstillingen vil både kreve mer fornybar kraftproduksjon og bedre overføringskapasitet i strømnettet. 

Selv om NTP refererer til regjeringens arbeid med å styrke kraftnettet og øke kraftproduksjonen i Norge, savner Drivkraft Norge en mer aktiv plan for hvordan transportsektorens behov for tilgang til kraftnettet skal løses.

– Tilgang til kraftnettet er den største barrieren for etablering av ladeinfrastruktur i Norge. Drivkraft Norge etterlyser derfor en plan for hvordan slike prosjekter i større grad kan få tilgang til kraftnettet raskt, sier administrerende direktør Kristin Bremer Nebben.

Hun oppfordrer Statens vegvesen til å samarbeide tett med markedsaktørene når de nå skal utforske nye modeller for utbygging av døgnhvileplasser. 

- Det er også viktig å bygge videre på samarbeidet med Enova og se investeringsstøtte til ladeinfrastruktur i sammenheng med arealer som døgnhvileplasser, sier Bremer Nebben.

Drivkraft Norge mener definisjonen av nullutslippsteknologi er feil, når den fremdeles er definert ut ifra bilens drivlinje. Det mest avgjørende for utslippene er hva slags drivstoff man bruker, og hvordan dette drivstoffet er produsert, påpeker de. 

– Vi ser at regjeringen gjentar at dårlig tilgang på bærekraftig avansert biodrivstoff er en stor hindring for økt bruk. Vår bransje kjenner seg ikke igjen i denne beskrivelsen. Vi opplever god tilgang på biodrivstoff og er klar til å øke bruken av det i Norge hvis myndighetene legger til rette for det, sier Bremer Nebben.