Tvillinger, hvem skal man velge?

Mens vi venter på nye og oppgraderte Volkswagen Crafter og MAN TGE, som skal være like rundt hjørnet, har vi stiftet bekjentskap med toppmodellen av TGE.

Ifølge MAN Truck & Bus Norge har hver femte TGE i bestilling huket av for komplett Individual Lion S-pakke til 97.500 kroner. 

Kanskje bør den norske Volkswagen Nyttekjøretøy-importøren vurdere om det er marked for den tøffe «GTI-versjonen», Crafter Hero, som vi omtalte nylig også? 

Sikkert er det i alle fall at varebilpriser begynner å bli ganske intrikate nå, med en rekke tilleggstjenester og tilleggsutstyr sydd inn i tilbudet.

Viktig med verksted

Man burde kanskje avgjøre det hele ut fra servicemarkedtilbudet. Avstand til, og kapasitet på nærmeste verksted, deletilgjengelighet, lånebiler og mange slike detaljer – men dette kan man egentlig ikke avgjøre før man selv har erfart hva som skjer. Og da er det som regel for sent.

Sannsynligvis detter man ned på det man kjenner fra før når man velger – det må være en av hovedforklaringene på 514 registrerte Crafter i fjor, og 73 TGE.

For Crafter er ikke så mye bedre enn TGE.

Begge bilene triller ut, om hverandre, fra det samme samlebåndet i Września, litt øst for Poznan. En fabrikk som stadig scorer høyt på uavhengige kvalitetskontroller.

Men derfra og hjem til lokale salgsorganisasjoner er det lang vei, og hvis det er sånn at TGE går til dem som har MAN i lastebilflåten sin, mens Crafter går til dem med e-tron og ID. og Enyaq og en og annen Amarok, blir selvfølgelig MAN stående i skyggen.

På den annen side – hvis det hadde vært litt mer Tesla-tendenser hos tunge varebiler ville MAN ledet 20 : 1.

De to merkenes hjemmesider er nemlig så forskjellige du kan få dem.

Nett-skille

Hos VW skal du virkelig kunne manøvrere og klikke, og noe av det første du kommer til er en prisliste som må lastes ned og som dukker opp som en tettpakket PDF.

Når du skal ha informasjoner om bilen får du en PDF av en 80 siders brosjyre med en lay out som gjør at for eksempel side 4 som er en venstreside dukker opp med et nydelig bilde av en bakre Crafter halvpart, før du klikker deg inn på side 5 og får fronten.

MAN sidene er lekre og enkle – og inneholder garantert færre informasjoner enn VW-sidene. Men hvis formålet er å vekke appetitten og skape interesse som kan følges opp på annet vis er kampresultatet i denne øvelsen helt motsatt markedsandelen.

Klassisk pakke

Men så var det bilen.

En klassisk pakke i den øvre del av kassebilsegmentet med velprøvet toliters TDI motor, velkjente transmisjonsalternativer (vår hadde 8 trinns automat), en rekke dimensjoner og kabiner å velge mellom, en varekasse med mange praktiske finesser og et godt rykte. 

Dessuten trekker den i hvilken ende du måtte ønske, eller i begge dersom det er kravet.

Dagens generasjon har vært solgt siden 2017 – den første generasjonen levde godt i 11 år. Dagens er med andre ord bare halvveis i livsløpet.

Når du kommer fra en personbil (og flere personbilførere burde ta plass bak et varebilratt som dette for å erfare komfort og kjøreopplevelser som ofte går uttapå slike de er vant til) – er det første man merker en ganske majestetisk sitteposisjon.

Du sitter høyt, men som i en personbil takket være ratt-posisjonen. At rattet også bare er 15 tommer hjelper også på personbilfølelsen, men kunne godt vært større når man er ute på jobb.

Det er plass til to passasjerer uten at det blir pinlig, og samtale på normalt volum er ikke noe problem.

Både ratt og førersete er justerbart for alle størrelser.

Silkemykt

Super-rasjonelt dashbord og alt av betjening av logisk og innen rekkevidde, men fartsgrense-leseren oppførte seg ustabilt. Dessuten virket det todelte sidespeilet ikke veldig smart og den rare formen sørget også for uventet vindstøy.

Det tar ikke mer enn ca. 400 meter før det blir åpenbart at her har vi en motor som selv med biturbo er silkemyk og trekkvillig. Vår bil hadde en nyttelast (inkl. fører) på 855 kg – ingen tvil om at denne kunne klart mer enn 3.500 kg – og kan trekke 3.000 kg. Noen modeller drar inntil 3.500 kg.

Tegn på toppnivå:

Inne er det både fem koppeholdere (og AC i hanskerommet hvis flasker skal holdes kalde) og plass til bl.a. et A4 clip board. Masse plass i dørene og oppunder frontruta, men den plassen du virkelig har bruk for er også godt presentert.

Du kan velge mellom tre lengder og tre takhøyder og appetitten på volum er - som så ofte ellers - større enn kapasiteten på vekt.

Bredden i kassen er på 1700 mm. med 1350 mm mellom hjulene. Bakdørene åpnes 90 grader, eller går rundt hjørnet hvis du tar av låsen, men en merkelig stopper på den høyre døren får døren til å stå ut fra veggen og blender derfor for sikten i speilet når man skal rygge inn til en lasterampe.

Gode løsninger

Det er et gedigent utvalg lastekroker i gulvet. Det finnes nok noen i sideveggene også, og gode løsninger for festepunkter i taket – men der snakker vi om ekstrautstyr. Vår bil hadde også skyvedør på høyre side. Bred nok til at du kan få inn en Europall.

Varerommet kan også utstyres med et 8 mm tykt tregulv (stabilt og slitesterkt i bøk) og halvhøye beskyttere for sideveggene for dem som ønsker å ta vare på investeringen sin.

På Kontinentet er servicemarkedet til TGE knyttet mye tettere opp mot det MAN tilbyr lastebileierne. For eksempel 24 timers break down service.

Det er selvfølgelig også en god grunn til å kjøpe nyttebil der og ikke hos en personbil-organisasjon. Men som sagt, det gjelder på Kontinentet. I Norge tenker nok både kunder og organisasjoner annerledes.