Norsk-svensk Scania-krangel: 102 år gammel bløff

Hver dag er mailboksen full av luretilbud. Men var det noe bedre for vel 100 år siden?

I mars 1921 mottar flere svenske firmaer brev med tilbud om å kjøpe lastebiler av et merke som kalles N.S.V.

Avsender er Bilaktiebolaget N.S.V. i Stockholm, som er svensk representant for Norsk Automobilfabrik Scania-Vabis A/S. Men sannsynligvis eksisterte lastebilene i tilbudet bare på papiret.

Et av brevene, datert 7. mars 1921, fant vi i et svensk arkiv. Det er utrolig nok sendt til Tidaholms Bruk – som selv var lastebilprodusent!

Altså – en norsk lastebilfabrikk med forbindelse til Scania-Vabis forsøker å selge biler til Södertäljes svenske konkurrent Tidaholm.

Der må de jo ha klødd seg i hue. Hva er det egentlig som foregår nå?

Konflikt mellom Kambo og Södertälje

Etter at 1. verdenskrig sluttet i 1918, kom det en flom av demobiliserte militærbiler til lave priser ut på markedet i Europa.

Mengden av overskuddsmateriell var dårlig nytt for den nyetablerte monteringsfabrikken på Kambo, Norsk Automobilfabrik A/S, som skulle bruke komponenter fra Scania-Vabis.

Fabrikken sto produksjonsklar omtrent samtidig med at krigen sluttet. Grunnlaget for lønnsom drift ble revet vekk og bare 77 biler ble ferdigstilt, de siste i 1920.

Høsten 1920 stanset Scania-Vabis leveransene av komponenter til Kambo. Nordmennene skyldte 1 million og svenskene sa stopp. De ville ikke risikere å tape enda mer på det norske eventyret, dessuten hadde moderfirmaet i Södertälje selv økonomiske problemer på grunn av sviktende salg.

Hva gjør man så på Kambo? Jo, man forsøker å selge restlageret av norskmonterte Scania-Vabis lastebiler på det svenske markedet.

Det ble opprettet et svensk selskap, Bilaktiebolaget N.S.V. i Stockholm, som var «Representanter i Sverige för Norsk Automobilfabrik Scania-Vabis A/S».

Det svenske selskapet kunne ifølge reklamen levere fra lager i Stockholm (!) biler av merket Norsk Scania-Vabis, både lastebiler, ambulanser, personbiler, varebiler, karosserier, tannhjul og reservedeler.

Saken skapte naturlig nok stor irritasjon i Södertälje. Så stor at fabrikken satte inn annonser i svenske aviser som advarte svenske kunder mot å kjøpe Scania-Vabis biler fra Kambo.

Fabrikken i Södertälje kunngjorde at de ikke påtok seg ansvar for garanti og reservedeler til disse bilene, selv om Kambo-bilene var produsert med svenske deler.

Kambo ga seg ikke, men fortsatte å annonsere for sine lastebiler i Sverige. Dessuten begynte de å tilby et nytt merke: N.S.V.

To N.S.V.-modeller

Bilaktiebolaget N.S.V. tilbyr i brevet to lastebilmodeller: 1-tonneren Typ N-S-V 1-L med nyttelast på 1 tonn og N-S-V 1500 L med nyttelast på 1,5 tonn.

Tilbudet inneholder både tegninger, beskrivelser og spesifikasjoner for bilene. Var dette bare Scania-Vabis modeller med et annet navn?

Nei, spesifikasjonene stemmer ikke med noen av modellene fra Scania-Vabis.

For det første var de to N.S.V. lastebilene utstyrt med luftgummihjul og kardangdrift, mens lastebiler fra Scania-Vabis på samme tid hadde kompaktgummi og kjededrift. Södertälje holdt på kjededrift frem til 1923.

Motoren i N.S.V. lastebilene beskrives slik: «36 HK. 4 cylindrar gjutna i ett block, cylinderdimensioner 95 x 127 m/m, ca. 1200 hvarv pr. min.». Men dette stemmer ikke med noen Scania-motor fra denne tiden.

De svenske Scania-motorene med fire sylindre var støpt i to sylinderblokker og hadde andre dimensjoner: 78 x 110, 82 x 110, 80 x 140, 90 x 140, 100 x 160 og 135 x 160.

Scania hadde også en monteringsfabrikk i Danmark som produserte andre motortyper. Kanskje motoren kom derfra?

Nei, Dansk A/S Scania-Vabis baserte seg på en tysk motorkonstruksjon fra Anhaltische Automobil- und Motorenfabrik med sylindermålene 74 x 140, senere endret til 80 x 120, så det stemmer ikke. Det var heller ingen andre tyske motorer på markedet i 1921 med dimensjonene 95 x 127.

Amerikansk motor?

Regner vi om 95 x 127 til tommer, blir svaret 3 ¾ x 5. Gangbare tall på motorer fra amerikanske Continental, Hercules og Northway.

Dette var motorfabrikker som leverte til mange lastebilprodusenter både i USA og andre land. Continental var den største av de tre og hadde allerede en norsk kunde, nemlig Staværn Bilfabrik. Kanskje var det samme motortype Kambo hadde i tankene.

De to reklametegningene som eksisterer av N.S.V. bilen, er begge merket «W. Scheel & Co.» – dette var et firma i Oslo som lagde originaler for trykking.

Det er påfallende at bilene bare vises på skrå bakfra, fordi merkeidentiteten på den tiden var sterkt knyttet til utformingen av radiatoren. Men siden man neppe hadde bygget noen bil, var det ingen front å vise frem heller.

Begrepet villedende markedsføring var kanskje ikke oppfunnet i 1921. Og nå er saken foreldet, men moro likevel.

**Artikkelen ble først publisert i bladet YrkesBil nr. 4 - 2021. Et utvalg artikler fra bladet publiseres også på nett. Ønsker du tilgang på alt innhold, kan du tegne abonnement her**