– Alt er slett ikke håpløst

Som innledningen antyder, er GLP-sjefen mer optimistisk i forhold til å nå klimamålene enn mange andre, ikke minst i lys av den fortsatt lave andelen nullutslippskjøretøy både når det gjelder vare- og lastebiler.

– Vi må jo tro på det vi holder på med, ellers kan vi like godt la være. Men det er klart at politisk trengs det både forutsigbare virkemidler og bygging av infrastruktur i større skala for å komme i mål.

Så må vi passe på at vi bruker offentlige anskaffelser til å stille miljø- og klimakrav – og vi må passe oss for å tillate for mange unntak her. 

For bygg- og anleggsbransjen må det stilles krav også til gjenvinning og til utslippsfrie byggeplasser.

Dele risiko og kostnader

– Her lukter det kostnader?

– Ja, det gjør det, og spørsmålet er hvem som skal dekke disse. Men det synes opplagt at dersom det offentlige stiller krav, må det offentlige også være med og dekke kostnadene disse kravene medfører. Generelt mener jeg at både risiko og kostnad må deles mellom innkjøpere og de som fysisk leverer transporttjenesten.

Her må selvsagt også næringen gjøre sitt, og være villige til å ta litt risiko for å bidra inn i det grønne skiftet, sier Ingelin Noresjø.

– Gjør ikke næringen det?

– Det er mange som har høy betalingsevne uten nødvendigvis å ha tilsvarende høy betalingsvilje. Det er faktisk mange som har evne til å gå foran og avlaste dem som i en krevende økonomisk hverdag befinner seg i grenselandet for rød bunnlinje, sier GLP-sjefen, som har politisk bakgrunn, senest som nestleder i KrF, først under Kjell Ingolf Ropstad, deretter Olaug Bollestad. Hun har også vært statssekretær i Samferdselsdepartementet da Knut Arild Hareide var samferdselsminister og var før det fylkesråd i Nordland siden 2015.

Egen podkast

– Samferdsel har alltid vært et viktig interesseområde for meg, forteller Ingelin Norsjø, som blant annet jobbet som bussjåfør i studietiden.

Nå handler det altså om Grønt Landtransportprogram, der det siste tilskuddet til kommunikasjon av budskapet er podkasten «Peiling», som gikk på lufta med første avsnitt under Tranport & Logistikk 2023 på Nova Spektrum i Lillestrøm de siste dagene i september.

– Planen er å produsere et par avsnitt i måneden, med gjester som har både meninger og peiling. Eksempler på dette, er Knut Arild Hareide og Anniken Hauglie.

I den første podkasten snakket vi blant annet om hvorfor NHO er opptatt av samferdsel, og hva gode veier og effektiv transport betyr for næringslivet. I tillegg handlet det selvsagt om det grønne skiftet og utslippsproblematikken, forteller Ingelin Noresjø videre.

Fragmentert bransje

Grønt Landtransportprogram ble etablert i 2021 etter mal fra Grønt Skipsfartsprogram, som så dagens lys i 2016.

– Arkitektene bak etableringen var Erling Sæther og NHOs Christopher Sahl. De så behovet for å ivareta landtransportens fremtid på tilsvarende måte som skipsfartens. Utgangspunktet er nok noe forskjellig. Bransjen på land er fragmentert, med mange små enheter, og å samle dette til innsats for lavere utslipp krever både mye jobb og dyktig koordinering, sier hun.

Dette er Grønt Landtransportprogram:

Skal sette fart på utslippsreduksjon og teknologiskifte

Biogass og hydrogen

– Bakteppet for etableringen er at veitrafikk og annen transport er Norges største utslippsfaktor, og slipper årlig ut ca. 15 millioner tonn CO₂. Til sammenligning slipper olje og gass på andreplass ut ca. 12 millioner tonn. Dette betyr at transportsektoren er helt i tet for den grønne omstillingen, sier Ingelin Norsjø.

– Men det blir ikke grønn omstilling med røde tall. Et viktig budskap fra bransjen er derfor at de trenger forutsigbarhet fra regjeringen. Dette betyr for eksempel at biogass må opp på agendaen som en del av klimaløsningen. El kan ikke løse alt, fordi vi ikke har nok strøm, batteriene er ikke store nok til lengre avstander, og el-nettverket er sårbart. Her er biogass og hydrogen viktig, fastslår hun.

Medlemseid

Opprinnelig var det 27 medlemsorganisasjoner som tok initiativet til GLP, deriblant NHO, LO, NLF og Zero, som her så felles behov. I dag eies GLP av 24 medlemsorganisasjoner og større bedrifter, og har i tillegg støtte i ca. 70 partnerbedrifter. Blant de siste finner vi også alle lastebilprodusentene, vareeiere og transportører, energi- og teknologileverandører.

– Det er medlemmene som eier oss. I det daglige arbeider vi mye med pilotprosjekter i regi av partnerne. Eksempel på dette er REMA 1000 som piloteier av biogasskorridor på strekningen Kristiansand-Bergen-Ålesund, og strekningen Fauske-Alta.

I riktig retning

MER, som er datter av Statkraft, er eier av en pilot for etablering av hurtigladere for tungtransporten i Østlandsområdet.

I tillegg jobber vi mye med biogassbransjen generelt, med mål om å øke produksjonen av dette fordelaktige drivstoffet – og for å få flere fyllestasjoner. Slik bidrar GLP her også til å skape et marked ved å få aktørene til å samarbeide.

Vi jobber også med løsninger for eldrift, hydrogen og biodiesel, alt som trekker i riktig retning.

Alt er ikke håpløst!

– Hva er den viktigste oppsiden med pilotprosjektene?

– Gjennom disse prosjektene bidrar deltakerne gjennom GLP til å redusere risikoen for hverandre. Ikke bare den fysiske transporten er viktig her – viktig er også logistikk og bedre transportplanlegging slik at det blir mindre omkjøring og mindre luft på lasset.

Og så må man samarbeide, og til det er GLP en viktig katalysator. Næringen må omstille seg for å nå målene til felles beste, og det må gå fortere enn det har gjort hittil. Man alt er slett ikke håpløst, fastslår Ingelin Noresjø i GLP.