De nye sikkerhetskravene som foreslås følger opp tilrådning fra Statens havarikommisjon om å heve kollisjonssikkerheten i buss.

Forslaget som nå - på vegne av Samferdselsdepartementet - sendes på høring, nasjonalt og i EØS-systemet, handler om å forsterke konstruksjonen i front av bussen.

På den måten vil bussen være bedre beskyttet mot å bli deformert i en frontkollisjon. Dermed vil også sjåføren være betydelig mindre utsatt for alvorlige skader.

De nye sikkerhetskravene vil kunne gjelde for busser registrert fra og med neste år.

– Det skal være trygt å kjøre buss på norske veier, både for passasjerer og for sjåfør. Dessverre har vi i løpet av de siste årene sett en rekke alvorlige frontkollisjoner hvor bussjåfører har blir hardt skadet eller drept. Det kan vi ikke leve med. Derfor ønsker vi nå krav om at alle busser skal ha en sterkere konstruksjon i front, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) i en pressemelding.

Bakgrunn: Krever mer kollisjonssikre busser

Myndighetene har i denne saken vært under et hardt press fra bussjåførenes egne organisasjoner og fagforeninger, samt NHO Transport, som de senere årene har krevd at det må tas grep for å øke sjåførsikkerheten.

Av i alt 240 møteulykker med buss som har skjedd i tidsperioden 2011-2020 har 8 bussførere mistet livet og fem er alvorlig skadd. Fem busspassasjerer har omkommet, 22 var alvorlig skadd og 147 lettere skadd.

I motpart (personbil) er 19 bilførere drept, 30 hardt skadd og 95 lettere skadd. I tillegg til dette er 3 bilpassasjerer drept, 18 hardt skadd og 32 lettere skadd.

«Vi har registrert at det er flere bilførere og bilpassasjerer (motpart til buss) som omkommer i slike ulykker enn bussførere, det er en viktig erkjennelse», skriver Statens vegvesen i et høringsnotat.

«Med forsterkede underkjøringshinder i hele bussens front vil en kunne forhindre omfattende skader både på buss og motpart. Det viktigste er å forhindre motpart i å trenge inn i området der bussjåføren sitter ved bruk av sterke bjelker som beskytter vitale deler på bussen som styring og bremsekomponenter. Vi har sett mange eksempler i dødsulykker der buss er truffet i dette området. Bussen har ofte fått ødelagt styring og bremser og fortsatt sin ferd uten at fører kan gjøre noe som forhindrer dette, helt til det treffer noe ofte på motsatt side av vegen i bussens kjøreretning», utdypes det.

Dette er produsentens første i sitt slag

Den kjøretøytekniske utviklingen, med stadig mer både aktiv og passiv sikkerhetsteknologi gir et viktig bidrag i trafikksikkerhetsarbeidet. De hindrer at ulykker skjer og reduserer konsekvensene der ulykken først er ute.

«Det er likevel dessverre slik at sjåførplassen i buss ikke har tatt særlig del i forbedringer som gjelder tekniske krav, særlig for å sikre sjåførplassen ved kollisjon. I praksis stilles det i dag ikke særskilte krav til kollisjonssikkerhet i buss i de gjeldende felleseuropeiske kravene til buss.

Det foreslås derfor å innføre krav om at buss som brukes i løyvemessig trafikk skal ha ekstra beskyttelse for fører som en del av bussens konstruksjon. En slik løsning betyr at bussen må fremstilles for godkjenning hos en trafikkstasjon før bussen kan tas i bruk i Norge», heter det videre i notatet.

Foruten de menneskelige og følelsesmessige aspektene ved trafikksikkerhet handler det også om «økonomiske og administrative konsekvenser», derfor har Statens vegvesen selvsagt også regnet på kostnader opp mot nytte.

Det ovennevnte forslaget vil ifølge Statens vegvesen medføre at innkjøp av en buss vil ha en merkostnad på ca. 30.000 kroner, ettersom det må bygges inn ekstra forsterkning i bussens front.

I 2020, som ikke var et spesielt stort bussår i Norge, var det registrert 345 busser i klasse I, 650 busser i klasse II og 116 busser i klasse III. Basert på disse tallene, som Statens vegevesen har lagt til grunn, vil ekstra frontsikkerhet medføre merkostnader på det totale innkjøp av busser som skal brukes i løyvemessig transport på drøyt 30 millioner kroner. Forslaget vil gjelde for busser som brukes i løyvemessig transport og som registreres etter 1. januar 2023.

I perioden 2011 til og med 2020 er det omkommet 35 personer i møteulykker der buss er involvert, 75 personer er blitt hardt skadd og det er 274 lettere skadde personer.

Tabellen under viser fordeling på trafikanttype;

I høringsnotatet medgir Statens vegvesen at det ikke er lett å finne noen gode anslag på hvor stor effekt underskinne på busser vil ha, men er tydelige på at «det vil ikke være utenkelig at det vil overstige investeringskostnadene med god margin».

Investeringskostnaden er beregnet til omtrent 30 millioner kroner årlig. Her tar imidlertid veivesenet høyde for samme antall nyregistreringer av busser hvert år.

Alle som følger bussmarkedet vet imidlertid at antallet nyregistreringer kan variere med et firesifret antall busser fra et år til et annet, som følge av stadig større anbudskonkurranser.

Storkontrakt til Solaris: 183 elektriske leddbusser til Oslo

Etaten mener uansett at investeringene trolig vil virke positivt for alle trafikanttyper involvert i denne typen ulykker, som vist i tabellen over.

«Fører av buss blir mindre utsatt, bremser og styring vil ikke kollapse i kollisjonen som vil virke positivt inn for busspassasjerer. For personer i motpart vil det trolig være positivt for utfallet av ulykken at de ikke havner under bussen», skriver de.

Etter Statens vegvesen sine vurderinger vil tiltaket om å forbedre frontbeskyttelse for fører medføre små samfunnsmessige kostnader sett opp mot gevinsten i økt trafikksikkerhet. Forslaget vil heller ikke medføre betydelige administrative kostnader for Statens vegvesen.

Busser som skal brukes i løyvemessig transport godkjennes i dag av Statens vegvesen. Verifisering av hvorvidt krav til frontbeskyttelse som foreslått er oppfylt gjøres ved dokumentkontroll i forbindelse med godkjenningen. Nye krav til frontbeskyttelse er enkelt å implementere i nåværende interne saksbehandlingssystem, ifølge veivesenet.

Høringsfristen er satt til 27. april 2022.

Kolumbus og Vy lanserer stor, selvkjørende buss i Stavanger