Glimt av håp etter blytunge buss-år

Da Norge stengte ned, hadde Team Tour 13 busser. I dag er antallet 11. Det som var av kjøring under pandemien, måtte gjøres med store busser på grunn av kravet til 1 meter avstand, så 16-seteren ble stående i ro.

– I dag er det stort sett bare turkjøring vi driver med, i tillegg til litt ekspressrute Oslo-Kristiansand for Konkurrenten, forteller Jan Såtvedt til YrkesBil.

Tunge tider

Selv er han en av selskapets to fast ansatte for tiden. Han noterte 1.500 timer bak Setra-rattet i 2022, og i tillegg blir det litt av alt – fra administrasjon til vasking og vedlikehold. Den andre ansatte er en 20 prosent-stilling på regnskap.

– Når markedet er modent for det, er målet å ansette 4-5 gode sjåfører, i tillegg til de som til enhver tid er innleide. I dag er i alt rundt 35 personer engasjert i driften av Team Tour på innleie eller deltid, sier han.

– Under pandemien forsvant ansatte litt etter litt – tilværelsen ble for usikker, forståelig nok. Det har vært tunge tider, ja, og det aller tyngste var da jeg måtte permittere alle ansatte i mars 2020.

Mye næringsliv

– Noe av det verste for min del, var likevel at 18 millioner av verdiene forsvant i løpet av denne perioden. Det betyr jo at vi ikke har de samme musklene som tidligere til å gjenoppbygge driften til gammelt nivå, sier han videre.

– Hva er situasjonen nå?

– Som for andre, er det også for oss vanskelig å få tak i gode sjåfører. Ellers ser det generelt litt bedre ut nå, etter at markedet igjen stoppet litt opp i oktober i fjor.

YRKESBILEN MIN

– Kun det beste er godt nok for våre kunder

– For tiden kjører vi mye for næringsliv, men det har ikke blitt den økingen vi hadde ventet. Dette kan skyldes flere ting, men det er i alle fall klart at det siste vi trengte nå, var en dobling av dieselprisen – og femdobling av strømkostnadene, fastslår Jan Såtvedt, som er kritisk til myndighetenes håndtering av pandemien for hans bransje.

Stiftet i 1950

– Kompensasjonspakkene fra myndighetene under pandemien ble helt feil. De som leaset bussparken fikk all støtten, mens vi som valgte å kjøpe bussene med lånefinansiering ikke fikk noen støtte i det hele tatt.

– Det ble en veldig forskjellsbehandling. Vi som hadde drevet nøkternt i lang tid, og skaffet oss et fundament for å kjøpe bussene selv ble straffet – mens de som kun baserte seg på leasingfinansiering ble favorisert. Hvorfor det ene her var så mye mer verd støtte enn det andre, er det umulig for meg å forstå, fastslår han.

Team Tour ble stiftet i 1950, som Turbilkontoret Drammen. Samtidig startet også Eiker Billag Turistbyrå – eller Eiker Turist – sin virksomhet. Disse to ble etter hvert til turbuss-selskapet Team Tour.

Mindre synlige

Enkel hoderegning forteller at Team Tour dermed skulle ha feiret 70-års jubileum i 2020. Alle signaler tydet dessuten på at 2020 ville bli selskapets aller beste år noensinne. Begge deler satte pandemien en ettertrykkelig stopper for, forteller Såtvedt, som hadde kommet langt på vei med jubileumsforberedelsene da Norge stengte ned.

I stedet gikk Team Tour inn i en periode med drift på sparebluss, og i trafikken ble de fargeglade Team Tour-bussene mye mindre synlige enn tidligere.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Mer nære alternativer

– Og fremtiden, hvordan mener Jan Såtvedt den ser ut?

– På kort sikt er utsiktene for sommeren ganske gode for næringen. Mer spennende blir det å se hvordan vinteren blir igjen. Ellers er det jo slik at turbuss befinner seg nederst på reiselivets rangstige, og gjerne øker i nedgangstider – når andre har det tungt.

– Når firmaer ikke har råd til cruise eller firmaturer til Roma og Lisboa med fly, velges det gjerne mer nære og kortreiste alternativer med buss. Bortsett fra det økonomiske aspektet, kan dette selvsagt også handle om hvilke signaler man ønsker å sende til omverdenen i en gitt situasjon, sier Jan Såtvedt.

Mangel på sjåfører og reiseledere

– På lengre sikt kan vi slå fast det har skjedd veldig store endringer i bransjen i løpet av relativt kort tid. Selv har jeg kjørt mye som kombinert sjåfør og guide, og ser nå at bransjen overtas av våre nye landsmenn som ikke har den samme forankringen i norsk historie og geografi.

– Vi mangler også rekruttering til bransjen, noe som 24 års aldersgrense også har bidratt til. Vi får ikke tak i de unge, og dette yrket passer nok ikke i alle livets faser.

– Det samme ser vi med reiseledere, der det har blitt veldig vanskelig å finne gode kandidater. De som er aktive i dag har høy gjennomsnittsalder, og det er lite eller ingen rekruttering til disse jobbene. Igjen har det kommet inn en del utlendinger, som absolutt gjør en god jobb. Men de tradisjonelle norske er stort sett borte.

Mye er borte

Turmønsteret er også helt annerledes enn for bare et par tiår siden.

– Den gangen hadde vi mye vinterkjøring i form av handleturer til danske og svenske byer, men i mellomtiden er både båtruter, kunder og handleturer blitt borte. På det meste kjørte vi 20.000 passasjerer bare til Danmark på slike turer. Det begynte å flate ut i 2005-2006 – og ble borte da «Peter Wessel» forsvant i 2007.

– Teaterturer til Oslo var en stor beskjeftigelse en gang i tiden, men de er også borte, i alle fall her fra Drammen. Nå går det tog fem-seks ganger i timen mot et par ganger før, så det blir som det blir, fastslår han.

(artikkelen fortsetter under bildet)