Sparer en tur for hver fjerde bil

Dagens Firing & Thorsen er en stor entreprenør, med rundt 100 ansatte og en maskinpark på drøyt 150 enheter. Et 40-tall av disse er tippbiler med henger eller semi, for masseforflytting utgjør en betydelig del av firmaets virksomhet.

Veksten har vært sterk. Det er ikke mer enn 19 år siden Lars Firing og Harald Thorsen startet entreprenørvirksomhet i Horten, der far til Lars drev som entreprenør fra tidligere. De to kompisene har kampert sammen siden de ble kjent i 1. klasse på Tønsberg Gymnas – og de kjører fortsatt godt i takt.

Sterk økning

Skolegangen stoppet med gymnaset:

– Det var morsommere med gravemaskiner enn skolebøker, så dermed ble det dette vi konsentrerte oss om etter videregående, forteller Harald Thorsen.

Selv om firmaet fortsatt har hovedkontor og administrasjon i Horten Industripark, ble det etter hvert så mye jobb i Oslo-området at det ble en egen avdeling på Fornebu. Basis var mye oppdrag for OBOS – og det er også av OBOS Firing & Thorsen langtidsleier tomt for sin avdeling.

Etter hvert skal det bli boligblokker også på dette området, men neppe før om ti års tid.

– Her har vi allerede vært i 7-8 år, og det var med Fornebu-utbyggingen veksten virkelig startet. Senere har det bare ballet på seg med nye store prosjekter, og det er spesielt de siste fem årene økningen har vært sterk, sier han videre.

Langhengere og 60 tonn

Firing & Thorsen er en etterspurt underleverandør på grunnarbeid og infrastruktur til store aktører som Skanska, Veidekke og mange andre. Et godt tegn er at kunder ofte kommer tilbake, slik at selskapet har en god base av faste oppdragsgivere.

Med stor aktivitet i Oslo-området har også Firing & Thorsen press på seg for å redusere utslipp og miljøbelastning. Tung massetransport egner seg ennå dårlig for elektriske lastebiler, så da må det tenkes annerledes.

– De siste par årene har vi vært aktive på å utnytte muligheter til reduserte utslipp ved å ta i bruk langhengere som gjør det mulig å øke totalvekt for en ekvipasje til 60 tonn. Vi har kjøpt en del slike, og har foreløpig fått fem – korona sørget for lange forsinkelser for både biler og hengere også for oss.

Tyngre lass og mer effekt

– Den første perioden med drift har vist at investeringen var riktig. Teoretisk betyr denne løsningen at vi kan frakte 8 ekstra tonn masse på hver tur ved at vi øker lasten fra 30 til 38 tonn. Dermed sparer vi en tur for hver fjerde bil, noe som gir besparelser både for miljøet og for oss.

Ved å satse på biler med 770 hk effekt, får vi også lettere og mer økonomisk gange, og enden på visa er at vi også bedrer inntjeningen på denne måten - selv om utstyret er litt dyrere å kjøpe.

Løsningen har vist seg så attraktiv at vi har fått flere nye forespørsler fra andre kunder etter at vi startet med langhengerne, forteller Harald Thorsen.

Hverken lønnsomt eller morsomt

– Det er typisk for Oslo at masse må fraktes langt. Dermed blir det selvsagt viktig å redusere antallet biler på veiene, og den nye løsningen er blitt svært godt mottatt. Reduksjon av utslipp blir alltid godt mottatt av Oslo kommune.

– Da må vel elektrisk drift være et nøkkelord?

– Vi har kjøpt inn mye elektrisk utstyr, primært gravemaskiner på 14 – 30 tonn. Vi kan ikke si at dette har vært lønnsomt, og det har heller ikke vært særlig morsomt. Men både Oslo kommune og mange andre honorerer slikt utstyr gjennom blant annet anbudsutformingen, sier Thorsen, som ikke er like sikker som mange andre på at det er dette som er fremtiden.

Batteribytte funker

– Nei, jeg er litt usikker på det. Usikkerheten ligger i det store problemet med å ha nok tilgang til strøm til å være tilstrekkelig effektiv. Etter det første året med to 25 tonns Cat el-gravemaskiner, så vi at vi faktisk måtte ha to slike for å utgjøre for en med dieselmotor. Årsaken var all ståtiden vi fikk for lading.

Det gikk rett og slett ikke, så nå har vi valgt Dosan-maskiner med et smart system for batteribytte. Det funker.

El-lastebil uaktuelt foreløpig

– Hva med lastebilene?

– Dessverre, her er det ikke mange muligheter å finne i dag, hverken med eldrift eller gass. Problemet med eldrift kan enklest oppsummeres slik: For at det skulle vært aktuelt for oss, måtte vi ha bare nedoverbakker med lass – og motbakker kun uten lass. Slik er det ikke i Norge, og dermed er elektrisk lastebil ikke noe alternativ for vår drift foreløpig.

– Biogass er heller ingen løsning, siden denne forutsetter maksimal effekt på 460 hk. Mer får man ikke ut med et slikt drivstoff i dag, og det blir for lite for oss foreløpig, siden vi satser på økt effekt og større lass på våre Volvo og Scania biler.

– I fremtiden kan det godt tenkes med bruk av naturgass, men da må det komme teknologi som gir mer motoreffekt. Propan kunne ha fungert, men det er fortsatt fossilt, sier Harald Thorsen.

«Alt var bedre før»

– Foreløpig har vi fokus på gravemaskiner for å være fossilnøytrale, med en blanding av HVO100 og elektrisk drift, men dette blir veldig dyrt.

Det er hele tiden et press til stede, og vi føler oss nok av og til litt bondefanget til å gjøre noen tiltak. Nå blir det spennende å se hva som skjer med dyrket mark etter at Ukraina-krigen er over. Det er kanskje ikke gitt at vi da lenger kan bruke de beste jordbruksarealene til å dyrke HVO-diesel, men vi må uansett følge opp det som til enhver tid blir bestemt, legger han til, og understreker at det ikke bare er lett å holde tritt med en utvikling som bare går fortere og fortere.

– De gamle har alltid sagt at «alt var bedre før.» Men det som nå vil skje i løpet av de neste ti årene, brukte de som er godt voksne i dag femti år på å oppleve. Og stadig raskere går det. Dette må man klare å være med på; hvis ikke faller man fort av lasset.

Ingen idé skal gå tapt

– Hvordan klarer man det?

– Først og fremst ved å være mer åpne for innspill og impulser. Vi har sett mye skje siden vi gikk ut av skolen på midten av 1980-tallet, og det vi ser, er at det ikke på noen måte ville være mulig å drive slik i dag som vi gjorde den gangen.

Da vi startet var vi bare noen få, og kunne styringsmessig være et «diktatur». I dag er vi cirka 100 ansatte, og da går ikke det lenger. Vi måtte tidlig i tenkeboksen, og kom fort til at her måtte alle være med om vi skulle lykkes.

Mange forskjellige mennesker har mange forskjellige idéer, noen er dårlige, noen er bra – og noen er veldig gode, men det er viktig at ingen idé går tapt uten å ha blitt sett og vurdert.

Dyktige folk

– Kort sagt er vi der vi er i dag fordi vi har vært så heldige å ha mange gode folk rundt oss som alle har bidratt på sitt vis.

Ingen av oss er verdensmestere, og det må jobbes hele tiden. Heldigvis har vi også et nett av fem gode driftsledere, utadvendte og flinke til å håndtere folk – både kolleger og kunder. Uten alle dyktige medarbeidere hadde vi ikke klart oss langt, understreker Harald Thorsen.

– Hva med rekruttering?

– Det er absolutt ingen enkel sak. Vi annonserer etter folk hele tiden – grunnarbeidere, sjåfører og maskinførere. Det er lenge siden vi oppdaget at det her var viktig å gå bredt ut, og i dag har vi ti nasjonaliteter ansatt i firmaet – dyktige folk fra en rekke land, men med noe overvekt på de baltiske statene.

– Orker ikke stå opp

– Rekruttering via skoleverket i Norge er i beste fall vanskelig, for her i landet ser det ut til å være opplest og vedtatt at når du går ut av videregående, skal du helst bli børsmegler, sier han lett oppgitt.

– Håndverksfag, spesielt grunnarbeid på vei, er i ferd med å dø ut litt, så her trengs det en skikkelig innsats. Det verste er likevel at unge som kommer fra videregående og får vite at det kreves at de står opp klokka 05.00 får sjokk – dette har ingen forberedt dem på. De fleste synes faktisk jobben er kjempegrei – men de orker altså ikke å stå opp om morgenen.

– Vi har egen buss for medarbeidere fra Hortens-området med avgang klokka 05.00 hver dag. Det fikser ikke lærlingene, og den bussen rekker de bare ikke, sier Harald Thorsen.

Stabil arbeidsstokk

– Vi kunne lett ha ansatt 10-12 mann på strak arm i dag, om vi hadde funnet dem, men det er altså ikke så helt enkelt. Det er jo også slik at du skal ikke bare være god til noe faglig, men du må også kunne kommunisere med arbeidskollegene på en god måte.

– Hvordan er det med stabiliteten i arbeidsstokken?

– Den er god. Mange av dem som begynte hos oss tidlig på 2000-tallet, er ennå her. De startet kanskje uten noen utdannelse med grunnarbeid, og har så utviklet seg til usedvanlig dyktige maskinførere og sjåfører; de fleste av dem fra Latvia og Litauen, slutter Harald Thorsen.

**Artikkelen ble først publisert i bladet YrkesBil nr. 4-2022. Ikke abonnent? Bli det her**

LES OGSÅ: Advarer mot feil dekk i anleggskjøring

– Mange av de som eier og kjører anleggsbiler er nok ikke så bevisst på at det finnes forsterkede typer dekk til den kjøringen de bedriver. Det kan få fatale konsekvenser, sier Bridgestone-importør Bjørne Byhring.