Forsiden - YrkesBil.no

MAN Truck & Bus økte både omsetning, salg og resultat i første kvartal 2026. Omsetningen steg åtte prosent til 3,3 milliarder euro, mens salgsvolumet økte 14 prosent til 23.600 kjøretøy.

Ordreinngangen holdt seg stabil på 27.850 enheter, til tross for et usikkert marked. Justert driftsresultat steg kraftig til 239 millioner euro, opp fra 133 millioner euro i samme periode i fjor. Driftsmarginen forbedret seg til 7,2 prosent.

Den sterkeste veksten kom i lastebilsegmentet, der salget økte 21 prosent. I Europa økte MAN markedsandelen i lastebilmarkedet med 1,8 prosentpoeng til 15,5 prosent i EU27+3-området.

Selskapet melder også om økt interesse for elektriske lastebiler. Leveransene av elektriske kjøretøy steg 44 prosent til 540 enheter i kvartalet, hvorav 340 var eTrucks.

Ifølge MAN bidrar høye dieselpriser til økende etterspørsel etter elektriske alternativer, ettersom flere transportkunder ønsker å redusere avhengigheten av eksterne kostnadsdrivere.

– MAN fortsetter å levere sterke resultater og lønnsom vekst. Samtidig øker usikkerheten knyttet til geopolitikk, sier finansdirektør Inka Koljonen.

Scania omsatte for 44,9 milliarder svenske kroner i første kvartal 2026, ned åtte prosent fra samme periode i fjor. Justert driftsmargin endte på 11,0 prosent, omtrent uendret fra 11,1 prosent året før.

Leveransene falt seks prosent til 20.978 kjøretøy, mens ordreinngangen økte ti prosent til 27.318 enheter. Av dette utgjorde nullutslippskjøretøy 130 leverte og 342 bestilte kjøretøy.

Ifølge Scania skyldes lavere omsetning hovedsakelig svakere volumer og utfordringer i leveranseflyten. Samtidig bidro kostnadseffektivisering og fortsatt sterk utvikling i servicevirksomheten til å holde lønnsomheten oppe.

I Europa startet etterspørselen sterkt, men svekket seg mot slutten av kvartalet som følge av økt økonomisk usikkerhet knyttet til krigen i Iran. I Latin-Amerika ble ordreveksten drevet av Brasil, der subsidierte lån til flåtefornyelse støttet markedet.

– Scania leverte godt, med sterk serviceutvikling og solide lastebilordrer, til tross for lavere leveringsvolumer i første kvartal, sier konsernsjef Christian Levin.

Frank Reichel er ansatt som ny administrerende direktør for Busland AS i Norge.

Reichel kommer fra jobben som administrerende direktør i VDL Bus & Coach Norway AS, der han har vært siden september 2018.

Før det var han ansatt som rådgiver i Ruter i noen måneder, etter å ha jobbet mange år i Unibuss - senest som teknisk direktør.

"Vi ser frem til å starte dette nye kapittelet med å bygge opp Busland i Norge og Sverige", skriver Busland i en nyhetsmelding.

Busland er del av estiske MootorGroup, den største kollektivtransportgruppen i Estland med over 300 busser og 800 ansatte.

Busland har operert i det norske bussmarkedet i flere år allerede, men da har det hele blitt styrt fra hovedkontoret i Tallin.

I 2018 startet Busland OÜ et samarbeid med et annet norsk selskap, med installasjon av tilleggsutstyr på busser.

I 2021 trappet skulle selskapet trappe opp virksomheten i Norge med egen norsk organisasjon. Foruten salg og montering av ekstrautstyr som lys, blindsonevarsling, alkolås og destinasjonsskilt, skulle det satses på skadereparasjon og såkalt «midtlivsoppgradering» av busser, fortalte ledelsen i et intervju med YrkesBil.

Omsetningen i Busland AS hadde et topp-år i 2021 med 17 millioner kroner i omsetning. I 2024 var omsetningen nede i 3,9 millioner kroner, med et resultat før skatt på 240 000 kroner, ifølge Proff Forvalt.

Etter en årelang kamp har frie verksteder oppnådd målet om å få tilgang til bilers reparasjonsdata fra bilprodusentene i en tid hvor reparasjoner blir stadig mer programvare- og dataavhengige.

Gjennombruddet kommer gjennom en oppdatering av det såkalte Vedlegg X i kjøretøyforordningen, som er vedtatt av EU-kommisjonen.

Den inkluderer et regelverk som innebærer at bilprodusentene er forpliktet til å dele de samme data med de frittstående verkstedene som de deler med merkeverkstadene i egne nettverk.

Bransjen kaller dette et gjennombrudd for mer rettferdige konkurransebetingelser, samtidig som de påpeker at de oppdaterte reglene kommer med nye krav når det gjelder datasikkerhet og IKT-kompetanse.

Uavhengige verksteder frykter at bilprodusenter kan bruke dette som unnskyldning for å stramme inn datatilgangen igjen.

Bransjeorganisasjonene lover å følge prosessen tett.

Den nye EU reformen slår fast at frie verksteder fortsatt skal ha ikke-diskriminerende tilgang til:

• diagnose- og feilsøkingsdata
• reparasjons- og vedlikeholdsinformasjon (RMI)
• kalibreringsdata for førerassistansesystemer
• programvare- og ECU-tilgang
• informasjon om høyspenningsbatterier

EU stiller nå krav om at alle data skal være:

• maskinlesbare
• fullstendige
• tilgjengelige gjennom standardiserte, åpne grensesnitt

Reformen ledsages av et nytt europeisk OBD-forum, der bransjeorganisasjoner som tyske ZDK og Automotive Mobility Europe vil delta, for å sikre at både merkeverksteder og frie verksteder får sine interesser ivaretatt.