-
byMEDHUS AS:
Detailer / bilklargjører
-
byMEDHUS AS:
Bilselger
-
Formula Automobile Norge AS:
Sales Executive & Brand Specialist
-
Møller Bil Outlet Alnabru:
Salgssjef Bruktbil
-
Werksta Kristiansand:
Billakkerer
-
Volvo Car Fornebu:
Leder Servicemarked
-
Volvo Car Stor-Oslo:
Fleet Manager
-
Mekonomen Company Bilverksted AS:
Avdelingsleder
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Selger TopUsed
-
Møller Bil Stavanger:
Takserer
-
RSA Import:
Salgs- og markeds-koordinator
-
Team Verksted AS:
Delelager/kundemottak
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Selger nye lastebiler på Østlandet
-
Møller Bil Skadesenter Ryen:
Bilskadereparatør
-
Werksta Kristiansand:
Teamleder Karosseri
-
Bilservice AS:
Bilmekanikere
-
Albjerk Bil Drammen AS:
Salgssjef
-
Mobile Kjeller AS:
Servicemarkedssjef
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Key Account Manager Customer Service
-
Bilia Norge AS:
Innkjøpsansvarlig
-
Robert Bosch AS:
Teknisk Support
-
Møller Bil Gjøvik:
Bilmekaniker
-
Toyota Østfold AS:
Salgskonsulent
-
RSA BIL Forus:
Bilselger Nye og Brukte biler
-
Bilia Norge AS:
Salgsdirektør Fleet
-
Team Verksted AS:
Mekaniker
-
Herøy Bil & Maskin AS:
Bilmekaniker
-
Bilforlaget AS:
Journalister/Reporter
Veivesenet om strengere dekk-krav: Mye å ta hensyn til
Veivesenet utreder nå om det skal stilles strengere krav til dekk for tungbiler på norske veier, men peker selv på flere utfordringer.
– Dekk-kravene har ikke blitt endret siden 2013/14 og dekkmarkedet har vært i utvikling, så det er på tide å vurdere krav på nytt. Også i lys av at tyske myndigheter i 2018 har innført krav til «alpinsymbol», sier direktør Bodil Rønning Dreyer i Statens vegvesen på vegvesen.no.
Ifølge veivesenet er det et enormt sprik i de ulike kravene som stilles og de vurderingene som gjøres rundt tungbildekk i andre land, og en kartlegging av dette skal være underveis.
Ikke «ett dekk for alt»
Veivesenet jobber nå med et forslag til skjerpede dekkrav for tungbiler, som etter hvert skal sendes på høring slik at bransjen kan komme med innspill. Forslaget skal også sendes ut på EØS-høring.
Det skal også vurderes om et skjerpet vinterdekk-krav bare bør gjelde drivende og styrende aksler, slik som i Tyskland, eller alle hjul – inkludert hjul på tilhenger.
Tilgjengelighet av denne type dekk og i hvilken grad det vil være nødvendig og forsvarlig med en overgangsordning, skal også vurderes.
I Tyskland er det gitt en overgangsperiode frem til 30. september 2024 for bruk av dekk merket M+S, produsert før 31. desember 2017.
Avdelingsdirektør Ingrid Heggebø Lutnæs i Statens vegvesen påpeker at det er mye å ta hensyn til ved krav til dekk, og ulikt føreforhold gjør at det ikke finnes «ett dekk for alt».
– Det er krevende å kjøre på vinterføre. Det stiller ikke bare store krav til dekk. Det kreves også en erfaren sjåfør som er lovpålagt å ferdes hensynsfullt og tilpasse seg forhold, selv med de beste dekkene. Videre må kjøretøy være i riktig stand og lastet. Veiforholdene er også avgjørende: Det er altså ikke bare dekk som er årsaken til at tungbiler blir stående. Et kjøretøy med riktig merkede dekk kan også få bruksforbud, sier hun.
Strengere testkrav
3PMSF-merket som nå er innført som krav til vinterdekk i Tyskland, kom på markedet i 2012 som følge av et EU-regulativ. I Norge har en rekke aktører i dekkbransjen og transportbransjen ropt etter krav om slik merking på tungbiler vinterstid.
Det såkalte «alpinsymbolet» kjennetegnes av et symbol med en snøkrystall og et fjell med tre topper. De kryptiske bokstavene står for Three Peak Mountain Snowflake.
Kravet for at produsentene får lov å sette symbolet på et lastebildekk er at det har bestått visse kriterier i en uavhengig europeisk testmetode som fastslår dekkets trekkevne på vinterveier. Bremsetest inngår ikke i kriteriene.
Prøvene utføres som akselerasjonstester på snødekket kjørebane. Det testede dekket må være minst 25 prosent bedre enn et referansedekk, et såkalt SRTT-dekk – Standard Reference Test Tire, for å kunne være «alpinsymbolet».
Må unngå konkurransevridning
Et av mange hensyn veivesenet må ta når de utreder nye dekk-krav, er at reglene ikke kan være konkurransevridende.
– Vi må forholde oss til EU-regelverk, og kan ikke ha særregler for Norge som er konkurransevridende. Hvis vi for eksempel kun skulle hatt krav til alpindekk, kan det være konkurransevridende mot andre EØS land, forklarer Lutnæs på vegvesen.no.