Renault lar EZ bli PRO

Vi har hatt mange fantasiforestillinger om hvordan man løser last-mile problemet. Enten det nå er folk eller pakker som skal fordeles utover.

Bilindustrien later til å være enig om at last mile er en av de store utfordringene med en av de store gevinstene for tiden, derfor forsøker man både å komme opp med løsninger og å kaste gøyale elementer inn i debatten.

Jeg tror det er det siste Renault har bidratt med her – hele EZ-PRO opplegget er litt for avansert til at vi kan regne med å ha det på plass i morgen.

Men noe av det jeg syns er spesielt morsomt med disse Renault-innslagene er at de åpenbart følger et visst spor. I dette tilfellet et helt klart design-spor. Slik at når man får en vill idé, så slenger man ikke bare ut et vilt forslag, man pakker det inn i noe som kan trekke tråder bakover.

Som her. På Genève-utstillingen presenterte Renault et last-mile-for-folk-prosjekt som de kalte EZ GO. Noe av karakteren der var at når folk skulle entre eller forlate farkosten, løftet den ganske enkelt på hatten så det ble en stor åpning i front.

Akkurat slik er det på dagens konsept også, som de har døpt til EZ PRO.

Front-entreen er der og utseendet er heller ikke ulikt, selv om målene og proporsjonene er helt annerledes. Dessuten har kjøretøyet en modul til – nemlig slaven.

Og her er det tenkt litt annerledes. For der Mercedes for eksempel opptrer med pakkeværende droner opp gjennom varebiltaket, opererer EZ PRO med droner som følger etter.

Enten i platooning-format, der de hekter seg av når man når bestemte punkt på ruten. Eller de kan bevege seg helt selv, men under overoppsyn fra «conciergen» - lederbiler, der det faktisk sitter et menneske.

Det skal ikke være nødvendig at han kjører, det hele er ment å være autonomt også (selv om han kan kjøre selv – en lekker liten joystick forteller om det). Men hvis han ikke kjører kan han gjøre andre ting. Improvisere hvis det går galt med en levering, for eksempel. Eller, siden han har fri adgang bakover inn i sitt pakkerom, han kan rusle bak dit og pakke om, dersom det har skåret seg med optimaliseringsprogrammet.

Gate-dronene som følger etter kan enten være utformet som store postboksvegger. De kan da parkere seg selv på et gatehjørne, og så kommer folk bortom og åpner «sin» luke med telefonen. Eller den kan være en liten kontainer som bringer en hel forsendelse til en forretning, for eksempel.

Bare fantasien setter grenser – som det heter.

Og i Hannover satte fantasien grense ved en kaffebar – siden kjøretøyene ikke kunne bevege seg på den lille utstillingsflaten. Så der hadde dronen parkert seg selv og slått opp lemmen og gjorde en førsteklasses improvisasjon av en mobil kaffesjappe.

Det er mulig utvalget endrer seg noe utover ettermiddagen. I tillegg til Lomi Kaffe har de nemlig samarbeidsavtaler med to andre når det gjelder dette prosjektet her, fortalte Ashwani Gupta, Alliancens sjef for lette varebiler, nemlig Piper-Heidsieck Champagne og Patrick Roger som lager fantastisk «sjokolade med sjel» på Boul’Saint Germain.

Og selvfølgelig var han full av ideer for hvordan dette kunne brukes. Et supermarked, eller stormagasin, kunne ha et utvalg av disse pod’ene for å bringe ut egne varer til egne kunder. Eller en transportør kunne bruke det og tilby kunder.

Hvis klubben din hadde behov for å selge dopapir en uke, kunne du leie en slave-pod eller to og besøke alle tenkelige kunder med et godt tilbud. Eller du kunne lease en for to timer dersom du skulle sende en bursdagspresang, men ville ha tilbake de åtte LP-platene du hadde lånt bursdagsbarnet.

Glem all fantasi. Dette var et glimrende eksempel på typisk Laurens van den Acker produktdesign, koblet med en god porsjon lateral tenking.

Hvem sa at bilutstilling var gørr?