NTP: Slik prioriteres transportsektoren de neste ti årene

Det har naturligvis vært knyttet stor spenning til hvordan regjeringen vil prioritere de ulike delene av transportsektoren i årene fremover. I dag har vi fått en slags fasit.

NTP tar for seg transportsektoren til lands, vanns og i luften. Omfattende, med andre ord.

Her har vi sett på noen av de punktene som berører veigående transport og nyttekjøretøy direkte:

Veiene
La oss starte med at det skal brukes 510 milliarder kroner til riksveier. Om dette er mye eller lite får vi vite når interesseorganisasjonene innen transportnæringen får vurdert planen.

Det er i alle fall lagt opp til 440,6 milliarder kroner til Statens vegvesen og 69,4 milliarder kroner Nye Veier AS.

315 milliarder kroner skal gå til investeringer på riksveier, mens nær 100 milliarder kroner skal brukes til drift og vedlikehold.

Nye Veier får 11 nye strekninger overført til sin portefølje. Regjeringen vurderer også å overføre Ringeriksbanen og E16 Høgkastet–Hønefoss, det såkalte fellesprosjektet FRE16, til selskapet.

13 utbedringsstrekninger prioriteres for oppstart i første seksårsperiode:

• E6 Grong–Nordland grense, Trøndelag fylkeskommune
• Rv. 80 Sandvik–Sagelva, Nordland fylkeskommune
• Rv. 94 Mollstrand–Grøtnes og Akkarfjord–Jansvannet, Troms og Finnmark fylkeskommune
• Rv. 3 Østerdalen, Innlandet fylkeskommune
• Rv. 7 Ørgenvika–Svenkerud, Viken fylkeskommune
• Rv. 52 Gol–Vestland grense, Viken fylkeskommune
• Rv. 41 Treungen–Vrådal, Vestfold og Telemark fylkeskommune
• E134 Helganeskrysset–arm Husøy, Rogaland fylkeskommune
• E39 Bergsøya–Øygarden, Møre og Romsdal fylkeskommune
• E39 Hjelset–Bjerkeset, Møre og Romsdal fylkeskommune
• Rv. 9 Setesdal, Agder fylkeskommune
• Rv. 42 Gamle Eigerøyveien–Hovlandsveien, Rogaland fylkeskommune

Statens vegvesen har ansvaret for disse strekningene. Mulige utbedringer kan være å rette ut svinger, gjøre kryss mer oversiktlige, veien bredere og lignende.

Klima og miljø
Transportsektoren står for rundt en tredjedel av Norges klimagassutslipp, og rundt 60 prosent av de ikke-kvotepliktige utslippene.

Regjeringen har en ambisjon om å halvere utslippene fra transportsektoren innen 2030, sammenlignet med 2005.

Dette vil regjeringen gjøre gjennom blant annet å følge opp handlingsplanen for fossilfrie anleggsplasser, redusere det totale arealbeslaget fra samferdselsprosjekter gjennom både å gjenbruk og optimalisering av veistrekninger.

Regjeringen ønsker også å legge bedre til rette for at flere kan sykle, gå eller reise kollektivt, fase ut dieseltog, og legge til rette for flere null- og lavutslippsbiler, -ferger og fly.

Norge er i en særstilling internasjonalt med en bilpark i stadig grønnere retning. 53 prosent av nybilsalget i 2020 var elektriske biler.

– Regjeringen vil at det skal bli enklere å velge elbil i framtiden. Både for de korte og de lange reisene. Derfor legger regjeringen blant annet til rette for etablering av elbilladere på rasteplasser og døgnhvileplasser langs riksvegnettet, i tråd med strategien for rasteplasser, sier samferdselsminister sier Knut Arild Hareide (KrF).

Utviklingen av ladeinfrastruktur skal være markedsbasert. Samtidig mener regjeringen Enova har en viktig rolle i å støtte investeringer i ladeinfrastruktur i de deler av landet der markedet ikke er modent nok.

• Regjeringen legger til grunn at nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025 og nye bybusser skal være nullutslippskjøretøy eller bruke biogass i 2025.
• Innen 2030 skal nye tyngre varebiler, 75 prosent av nye langdistansebusser og halvparten av nye lastebiler være nullutslippskjøretøy.
• Varedistribusjonen i de største bysentra skal være tilnærmet nullutslipp innen 2030.

Teknologiutvikling
Det understrekes at teknologisk modning er en forutsetning for måltallene.

– Ikke siden forbrenningsmotoren utkonkurrerte hesten har transportsektoren vært mer preget av endringer enn nå. I ny Nasjonal transportplan har vi høye ambisjoner for teknologi og innovative løsninger, og legger blant annet opp til å bruke 120 millioner kroner i året til forskning. Det er en dobling fra 2021, sier Hareide.

For første seksårsperiode prioriteres 720 millioner kroner til ordninger som legger til rette for forskning og innovasjon, 450 millioner kroner til utviklingen av fossilfrie anleggsplasser og 10,5 milliarder kroner til innføringen av et moderne signalsystem for jernbanen.

Regjeringen vil sikre at regelverk er oppdatert slik at ikke det blir en barriere for innovasjon.

– Vi ønsker et regelverk som lar Norge være tidlig ute med trygg utprøving og bruk av teknologi som bidrar til mobilitet og som kan gjøre hverdagen til folk bedre. Selvkjørende busser og droner som leverer varer er eksempler på at vi går spennende tider i møte, sier Hareide.

Ønsker du et dypdykk kan du lese hele transportplanen her.