Etterspør smartere varelevering

**Artikkelen ble opprinnelig publisert i bladet YrkesBil nr. 5-2019. Ikke abonnent? Bli det her, og få det viktigste bransjestoffet først**

Tanken om å samle gods på såkalte hub’er i utkanten av store byer, for deretter å pakke det om og sende varene inn til sentrum med færre og kanskje mindre godsbiler, er noe som diskuteres mange steder for tiden.

At det tas til orde for stadig strengere regulering av bilkjøring i sentrumsområder gjør ikke temaet mindre aktuelt.

Oslo er bare ett eksempel. Nylig åpnet logistikkselskapet DB Schenker Oslo City Hub på Filipstad, hvor tre elektriske varesykler og åtte elektriske MAN eTGE varebiler skal stå for mange av leveransene innenfor Ring 3. Målet er å redusere utslippene i området med 80 prosent.

I Drammen ser kommunen det også interessant å gjøre alvor av alt snakket, ved å tilrettelegge for en effektivisering av vareleveringen.

Flere utfordringer
Kommunen har derfor gjennomført en markedsdialog for anbud med tittelen «Grønn varelevering», der de etterspurte «en tjeneste som samler varer fra transportører som skal inn til bysentrum, fortrinnsvis gjennom et konsolideringssenter lokalisert i Drammensområdet, og effektiviserer leveringen slik at mengden biler inn i sentrumsgatene reduseres».

– Inspirasjonen kom som følge av flere prosjekter der kommunen er involvert. Disse prosjektene har fokus på hvordan vareleveringen kan gjøres mer effektiv og miljøvennlig, forteller miljørådgiver Kirsten Kleveland i Drammen kommune til YrkesBil.

Hun viser til undersøkelser gjort av vareleveringen i Drammen sentrum, som avdekket noen utfordringer i bybildet og reiste noen spørsmål:

• Bymiljø – Hvordan lage et hyggelig miljø som legger til rette for handel og rekreasjon?

• Trafikksikkerhet – Hvordan kan man bedre myke trafikanters opplevde og faktiske trygghet i sentrumsgatene?

• Utslipp – eksisterer det en tjeneste som minimerer fotavtrykket?

– Vi har også hentet inspirasjon fra tilsvarende prosjekter i andre europeiske byer. Her finnes det gode eksempler fra byer i vårt naboland Sverige, samt byer i Nederland og Danmark, for å nevne noen, sier Kleveland.

Transportørundersøkelsen, der kommunen observerte trafikken i til sammen 12 dager i sentrum, viser at varetransport til virksomheter i bysentrum fører til utfordringer på alle disse punktene:

• Store lastebiler har store blindsoner og skaper stort potensial for farlige situasjoner ved manøvrering i bygater med mange myke trafikanter.

• Lastebilene må ofte parkere på uheldige steder i veibane og på fortau, grunnet mangel på vareleveringslommer, eller krav om å stanse innenfor en viss distanse fra kundens butikk iht. bransjestandard for varelevering. Dette fører til dårlig fremkommelighet for øvrig trafikk, og kan føre til uheldige forbikjøringer til fare for eksempelvis myke trafikanter som skal krysse gaten.

• Biler med vareleveranse må ofte kjøre inn i gågater og stå foran butikkfrontene. Dette gjør at butikker ikke blir like synlige og mindre innbydende for kunder, og at myke trafikanter må gå rundt store kjøretøy som står i gågatesoner og på ledelinjer for blinde og svaksynte.

• Varetransportbilene er normalt store og dieseldrevne, og må kjøre mye med stopp og stans gjennom byen fra kunde til kunde. Kjøring i et trangt bysentrum med gateløp tilrettelagt for mange behov, blir tidkrevende for transportørene.

Vil bane vei
På bakgrunn av resultatene i undersøkelsene av vareleveringen i sentrum, ønsker kommunen å tilrettelegge for et system som reduserer antallet varetransportbiler i sentrum. Kommunen er en stor innkjøper som mottar mye varer i løpet av en uke.

«Både som tilrettelegger for innbyggerne og som virksomhet skal kommunen ta et ansvar for å gå foran og finne løsninger på byens utfordringer. Som en oppfølgning til kartleggingen av trafikken i byen, vil kommunen derfor arbeide for å redusere omfanget av unødvendig varetransport», heter det i anbudsutlysningen.

En måte å gjøre dette på er å samle varene som skal inn til byen på færre biler gjennom sentrum. Kommunen etterlyste derfor aktører som kan levere en slik løsning, på tvers av vareprodusenter og transportører.

Kommunen understreker at hensikten er å få i gang en løsning med miljøgevinster som også gagner byen som helhet. Blant annet ble biler med «Euro 6-motor eller bedre» etterspurt.

Åpent for alle
Gjennom markedsdialogen ble det klart at det er mange ulike initiativ på gang.

– Selv om kommunen i utgangspunktet ønsket å inngå en avtale for egen drift, med rådhuset som testvirksomhet, kan det også være aktuelt å samarbeide med det øvrige næringslivet for å få til en løsning som utvikles sammen med transportørene, forteller innkjøpsrådgiver Ida Marie Skistad.

– Målsettingen er å få til en helhetlig samkjørt vareleveringstjeneste innenfor bysentrum, slik at den totale trafikkmengden reduseres. Det er da en forutsetning at transportørene får en løsning som også er tilpasset deres behov.

Kommunen jobber derfor videre med å se på ulike modeller for gjennomføring, og er i en fase hvor de utreder mulighetsrommet.

Avventer restriksjoner
Kleveland understreker at det verken er vedtatt eller planlagt noen restriksjoner for varelevering i byen i forbindelse med dette prosjektet per nå. Det søkes derfor etter en løsning som kan implementeres i bybildet slik det ser ut i dag.

– Dagens varelevering er allerede tidsregulert på torget og i gågatene. Dette blir imidlertid ikke alltid overholdt, noe som fører til at det kjøres store biler i gågaten og på torget i perioder med mange myke trafikanter i disse områdene. Noe av årsaken er nok at det tar tid å levere varer i sentrum, og at transport som kommer langveisfra ikke alltid rekker tidsvinduet. Denne problemstillingen er også en av årsakene til at vi ønsker å kunne tilrettelegge for bedre løsninger for både næringslivet og byens innbyggere før vi vurderer flere restriksjoner, forklarer Kleveland.

– Når kan prosjektet være i gang?

– Det er vanskelig si noe konkret om tidsaspektet. Vi ønsker selvfølgelig å komme i gang fortest mulig, men hovedfokuset er å få til et best mulig resultat, sier Ida Marie Skistad.

– Det er åpenbart at dialog med næringslivet er viktig, så vi får vurdere hvordan vi best organiserer dette fremover.