-
byMEDHUS AS:
Detailer / bilklargjører
-
byMEDHUS AS:
Bilselger
-
Formula Automobile Norge AS:
Sales Executive & Brand Specialist
-
Møller Bil Outlet Alnabru:
Salgssjef Bruktbil
-
Werksta Kristiansand:
Billakkerer
-
Volvo Car Fornebu:
Leder Servicemarked
-
Volvo Car Stor-Oslo:
Fleet Manager
-
Mekonomen Company Bilverksted AS:
Avdelingsleder
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Selger TopUsed
-
Møller Bil Stavanger:
Takserer
-
RSA Import:
Salgs- og markeds-koordinator
-
Team Verksted AS:
Delelager/kundemottak
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Selger nye lastebiler på Østlandet
-
Møller Bil Skadesenter Ryen:
Bilskadereparatør
-
Werksta Kristiansand:
Teamleder Karosseri
-
Bilservice AS:
Bilmekanikere
-
Albjerk Bil Drammen AS:
Salgssjef
-
Mobile Kjeller AS:
Servicemarkedssjef
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Key Account Manager Customer Service
-
Bilia Norge AS:
Innkjøpsansvarlig
-
Robert Bosch AS:
Teknisk Support
-
RN Nordic:
Head of Sales
-
Møller Bil Gjøvik:
Bilmekaniker
-
Toyota Østfold AS:
Salgskonsulent
-
RSA BIL Forus:
Bilselger Nye og Brukte biler
-
Bilia Norge AS:
Salgsdirektør Fleet
-
Team Verksted AS:
Mekaniker
-
Herøy Bil & Maskin AS:
Bilmekaniker
-
Bilforlaget AS:
Journalister/Reporter
Elektrisk Brasil-premiere i Hamburg
Volkswagens tunge arm hadde samlet pressen for å fortelle at nå jobbet de endelig sammen som en gruppe, at MAN og Scania begynte å bli venner, og at de hadde noen nyheter å vise oss.
Det var en overflod av temaer man ville informere om: ren transport i betydningen Clean, automatisert transport og selvfølgelig konnektivitet.
Så omfattende og så viktige var disse temaene at Andreas Renschler, toppsjefen for Volkswagen Truck & Bus brukte tre kvarter på å ta oss gjennom det hele, før hver seksjon ble omfattende behandlet av spesialistene.
Kall det gjerne grundig.
Tenker på det meste
Samtidig sto alle konsernets avvikere oppstilt, hybrider, elektriske biler – både batterielektriske og med strømavtaker på taket, autonome (en Scania som var på vei rett til Afrika for å jobbe for seg selv i en grube), og vi fikk drivstoffalternativer og nye flåtestyringssystemer og løsninger for personbefordring i storbyer.
Det er helt åpenbart at det finnes ikke den fremtidsmuligheten denne gruppen ikke lukter på.
Det kommer nok å komme flere drypp fra disse sesjonene på denne siden fremover, og den kommende utgaven av YrkesBil vil ha en stor reportasje derfra, her skal vi foreløpig bare trekke frem den virkelig store overraskelsen.
Håper på global hit
Helt for seg selv har Volkswagen Caminhões e Onibus i Brasil ikke bare utviklet sin egen batterielektriske distribusjonsbil – de har bygget den også.
Den skal ha verdenspremiere hjemme førstkommende søndag (dette var med andre ord bare en generalprøve) og Brasilsjefen, Roberto Cortes var mektig stolt da han kunne fortelle at de allerede nå er i ferd med å bygge opp en testflåte som skal ut til brukere neste år, at den skal i serieproduksjon i 2020, at han først skal eksportere den til hele Latin Amerika, og deretter skal den bli en global hit.
Han håpet til og med at e-Delivery som den ble kalt ville kunne komme til Europa.
Det blir i så fall en spennende konkurrent til e-Crafter og e-distribusjonsbilene til MAN.
Bilen veier 9 til 11 tonn avhengig av utførelse, påbygg og batteriutrustning og har en nyttelast på mellom 4,5 og 6,7 tonn. Motoren er på 80 kW, han fortalte om en rekkevidde på 200 km og en mulig ladetid på bare tre timer.
Scania sterkt representert
Men det var selvfølgelig mange andre glimt inn i fremtiden også. Både abstrakte (skal D-buzz virkelig bli varebil også?) og meget konkrete (200 batterielektriske busser til Hamburg, depotet med ladefasilitetene er allerede bygget).
Men hovedinntrykket mitt var kanskje ikke det arrangørene først og fremst hadde håpet å formidle, det var hvor utrolig sterkt Scania (uansett om det kaller dette en gruppe nå) var representert. Den nest-viktigste i presentasjonsrekkefølgen var Anders Nielsen, han er toppsjef for hele gruppens tekniske innsats – med kontor i Södertälje.
Henrik Henriksson er CEO for Scania, han kom virkelig til orde. Og ellers var det en eller to svensker med i alle spesialistgruppene som tok oss gjennom detaljene.
Jeg kan ikke huske sist jeg var på en stor konferanse hos et tysk firma der engelsk var det gjennomgående språket. Kanskje svenske-innslaget var årsak til det også?