Anbefaler utprøving av «el-motorveier» i Norge

Det er analyser fra forskningsprosjektet «Elektrisk infrastruktur for godstransport» (ElinGO) som viser at det kan oppnås en årlig reduksjon i klimagassutslipp fra den tunge godstransporten på hele 65 prosent innen 10 år etter bygging av elektrisk vei.

I et 30 års perspektiv øker reduksjonen ytterligere, til mer enn 75 prosent.

Rimelig teknologi
Prosjektet som ble startet i 2016 har sett på ulike teknologier for elektrisk vei og analysert mulige klimagevinster, kostnader og organisering. Nå er sluttrapporten deres klar:

– Sammen med andre nullutslippsalternativer, som hydrogen, ren batteridrift eller biodrivstoff, er elektrisk vei et alternativ for å redusere utslipp fra tungtransporten, sier Tom E. Nørbech, prosjektleder i Statens vegvesen, i en presseuttalelse.

Du tenker kanskje at det vil koste skjorta å bygge denne type infrastruktur - og det er helt riktig. Men ifølge veivesenet er det angivelig ikke så ille sammenlignet med andre alternativer:

– Vurdert ut fra kjente teknologier ser det ut til at elektrisk vei er den rimeligste teknologien, dersom det er mer enn 700 tunge kjøretøyer i døgnet. Det gjelder for eksempel på strekninger som Oslo-Kristiansand, Oslo–Svinesund og Oslo–Trondheim, sier Nørbech.

Fram mot 2050 er det ventet at godstransporten på vei vil øke med 95 prosent i Norge.

– Derfor haster det med å finne gode klimaløsninger for tungtransporten, understreker Nørbech.

Elektriske luftlinjer
Ifølge ELinGO, er det tilstrekkelig med elektrisk infrastruktur langs en tredjedel av veistrekningen, dersom kjøretøyene har 300 kWh batterier. Prosjektet har sett på ulike teknologier for å lade tunge kjøretøy i fart:

Funnene viser at elektriske luftlinjer som overfører strøm underveis og lader lastebilens batteri, er den mest modne teknologien for elektrisk vei. Denne teknologien har eksistert lenge, men da først og fremst på bane.

Med elektrisk sløyfe eller skinne i veibanen kan også personbiler bruke infrastrukturen. Men dette er langt mindre modne teknologier, fremholdes det i rapporten.

Aktuelt for Norge
I blant annet Sverige og Tyskland er det allerede satt i gang flere forsøk med elektriske motorveier.

Nå konkluderer ELinGO med at også Norge har forutsetninger for å kunne realisere et første fullskala pilotprosjekt, og at man kan starte med de strekningene som gir best samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Tanken er at et prøveprosjekt kan bidra til å:

• Klargjøre teknologienes modenhet (for eksempel hvordan de klarer seg i kaldere klima, betydningen av salt m.m.).
• Demonstrere at konseptet kan løse et transportbehov og fungere for brukerne.
• Vise hvilke trafikktyper og veityper som er egnet for elektrifisering og for ulike teknologier.
• Tydeliggjøre kostnader for demonstrasjonsprosjekter.
• Legge til rette for økt aksept.
• Få uløste spørsmål på bordet.

Må ta høyde for utviklingen
Et prøveprosjekt krever store investeringer i såvel infrastruktur som kjøretøyer. Veivesenet påpeker at det derfor må til omfattende undersøkelser og drøftinger med transportbransjen før et eventuelt prøveprosjekt besluttes.

Ikke minst - et svært viktig poeng: Det må også så langt som mulig tas høyde for at den teknologiske utviklingen kan bringe nye og mindre innsatskrevende løsninger, for her går det unna i svingene for tiden.

Rapportene fra ELinGO kan lastes ned her.

––––––––––––––-

Fakta om prosjektet:

FoU-prosjektet ELinGO eies av Statens vegvesen og varer fra 2016-2018. Prosjektet har et budsjett på 8 MNOK, hvorav 3 MNOK er finansiert av Norges forskningsråd.

Prosjektet har gjort en konseptanalyse om elektrifisering av den tunge veitransporten. De har sett på ulike aktuelle teknologier og analysert miljøkonsekvenser, organisering og forretningsmodeller. Hovedmålet er å bidra til en elektrifisering av godstransporten på vei som vil styrke norsk næringslivs konkurransekraft i et lavutslippssamfunn.

Arbeidet er gjort i samarbeid med bedrifter som ønsker å engasjere seg i elektrifisering av godstransporten. Den daglige koordineringen er tillagt SINTEF Byggforsk, som også drifter den eksterne prosjektsiden www.elingo.no.