Drifting-kongens «helrå» servicebil

32-åringen fra Ski i Akershus er en av Norges «hotteste» motorsportstjerner for tiden.

Ikke minst i utlandet, hvor han for mange er kjent under kallenavnet «The Norwegian Hammer», der han herjer rundt i de øverste klassene innen grenen drifting. I 2015 holdt det helt inn til verdensmestertittel.

Mobilt verksted
På banen ratter Aasbø blant annet rundt i en illsint 750-hesters Toyota GT86, på jakt etter den perfekte breisladden. Men i kulissene er det en helt annen type bil som er avgjørende for at konkurranser og show kan gjennomføres optimalt.

– I en hektisk hverdag med konkurransekjøring og reising er en pålitelig servicebil alfa og omega, forteller Fredric Aasbø til YrkesBil.no.

– Hva er de viktigste egenskapene du og teamet ser etter i en servicebil?

– For det første har vi mye reservedeler og utstyr som rett og slett må være med, og når løpsbilen går i stykker på et filmsett med 50 mann i sving har vi dårlig tid til å fikse feilen. Vi må ha et mobilt verksted, som har stor lastekapasitet og som kan trekke løpsbil i henger på kryss og tvers av Europa, forteller han.

I Asia har Aasbø og teamet en container som blir shipet til hver bane de kjører på, og i USA har de en gedigen tilhengerrigg bak en kraftig pickup-truck. Hjemme i Norge har de nå tatt i bruk en ny Toyota Express Service Proace som benyttes på reiser i inn- og utland.

– Målet er å vise at vi kan få til dette med en kompakt, effektiv og nøye gjennomtenkt varebil med en lettvekts Brian James-tihenger, forklarer Aasbø.

Varebilen er selvsagt spekket med løsninger og utstyr helt etter Aasbø og teamets egne ønsker.

– Resultatet er blitt «rågromt». Dette er en «helrå» servicebil, sier han.

Alltid «to av alt»
Selv pendler 32-åringen mellom tre kontinenter og har mellom 50 og 80 flygninger i året. Derfor har et av hans store mål de seneste årene vært å få på plass et godt fungerende team i Norge som kan ta seg av det meste «hjemme».

– Det har jeg funnet i Erik Nilssen og hans firma VTS Racing. Han er den som kjører servicebilen og håndterer all transport, reparasjoner, motorbygging, og så videre. Proacen er Erik's baby, og hittil har vi fått testet den på langtur til England med henger og full oppakning. Det var null stress, forteller Aasbø, og legger til:

– På slike turer er det ofte Erik som kjører mens jeg sender mail og styrer musikken fra passasjersetet, hehe.

– Hva har dere alltid med i servicebilen?

– Vi har en strategi om å ha «to av alt», noe som betyr nok reservedeler til at omtrent hver eneste del på bilen kan ryke. Det inkluderer ofte en komplett reservemotor til løpsbilen. I tillegg har vi håndverktøy, sveiseapparat, kompressor, batterilader, i tillegg til drivstoff og dekk.

Et nivå opp
Aasbø forteller at han og teamet har lagt stor vekt på å skreddersy innredningen i servicebilen.

– Vi har hatt et samarbeid med Sortimo Norge siden 2014, da vi sammen bygde en førstegenerasjons Proace. Vi har vært ekstremt fornøyd med denne løsningen, men nå ønsket vi å ta det enda et nivå opp for denne nye varebilen, sier han.

De har valgt å benytte seg av Sortimos «Heavy Duty»-linje.

– Med ekstra solide komponenter, samtidig som alt av komponenter er svært lette, betyr det at vi kan laste mer reservedeler uten å overstige tillatt totalvekt.

Alle kjøretøy kan sladdes
Aasbø forteller at Erik Nilssen sammen med innredningsleverandøren kom opp med et helt eget design på lasterommet.

– Her er det laget plass til alle tunge komponenter, som girkasser, clutcher og differensialer helt fremst i lasterommet, for bedre vektfordeling. Den store hylla bak er satt på motsatt side av sjåføren, også dette for vektfordelingens skyld når man kjører tom bil.

– Det uttakbare verktøyskapet står rett bak sjåføren for rask tilgang, og det er satt av et eget rom for drivstofftønner og dekk på felg. Alt i alt har det vært utrolig gøy å se Erik få designe dette etter eget hode i samråd med Sortimo – dette har vært en stor drøm som har gått i oppfyllelse, forteller Aasbø.

– Helt til slutt må vi bare spørre: Har du prøvd å sladde med Proacen – og i så fall hvordan var det?

– Hehe, jeg er en tilhenger av ordtaket «alle kjøretøy kan sladdes, noen krever bare mer fart». Men jeg har ikke fått lov til å prøve meg med Proacen ennå... Jeg tror det holder at jeg brenner opp dekkene på løpsbilen. Men å bygge en bakhjulsdrevet Proace har vært diskutert mer enn én gang, så jeg får si som i Flåklypa: Time will show!