Enighet om Traton-Navistar

Det var ganske morsomt å følge pokerspillet om Traton-overtakelse av amerikanske Navistar siste uke. Men selv om partene er enige, er ikke underskriftene på plass.

Publisert

Dette har tatt tid.

På IAA for to år siden snakket nå avgåtte konsernsjef Andreas Renschler så høyt om å bli Global Champion at han også hadde hentet en Navistar og en Hino til Traton-standen i Hannover.

Hino-engasjementet ser det ut til å ha vært lite aktivitet med siden da, men i forhold til Navistar har det skjedd mye.

Først skulle vi imidlertid innom en mislykket børsnotering. Et par måneder etter IAA gikk Volkswagen ut og sa at de utsatte planene om å legge ut Tratonaksjer «på grunn av usikkerheten i markedet».

I juni ble planene igjen hentet opp. Ifølge Volkswagen skulle en tidel av aksjene legges ut for et sted mellom € 27 og € 33. Da det kom til skarpen viste det seg igjen at VW hadde mistet litt av motet og priset aksjene i den lave enden, til € 27.

Det satte en børsverdi på selskapet på rundt € 13,5 milliarder. (I skrivende stund handles aksjene for litt over € 18,-).

Og så kjøpte VW – eller Traton – seg sakte opp i Navistar.

I januar eide de nesten 17 % av amerikaneren, og la på bordet et take-it-or-leave-it tilbud på 2,9 milliarder dollars for resten.

Et ganske generøst tilbud, skulle man tro. Det tilsvarte $ 35 pr. aksje – 45 % over siste notering på børsen.

Hvorpå børskursen selvfølgelig spratt 50 % til værs.

Navistar presiserte at de hadde ikke bedt om noe bud, mens Renschler sa at han regnet med at det hele ville være i havn i år.

Der fikk han rett, selv om han ikke er der for å se det.

Så har det selvfølgelig vært korona-utsettelser, og Navistar reduserte bemanningen med 1.200 mann, allerede før korona. «På grunn av sterk nedgang i innkomne ordre».

Det er viktig å ha i bakhodet at Navistar har en markedsandel på rundt 15 % av de tyngste i USA. Volumene er med andre ord ikke store.

Men så kom forhandlingene i gang igjen, og i begynnelsen av forrige uke nærmet det seg åpenbart en slags avgjørelse.

Da var Tratons tilbud kommet opp i $ 35,- mens aksjene allerede ble handlet for $ 43.53.

Man merket sterke spillere bak det hele, 40 % av Navistar ble eid av tre meget aggressive fonds som har ord på seg for å være svært aktive i markedet.

Så da ga Traton Navistar-eierne et nytt bud: $ 43,-, og en ganske kort frist for å innfri det.

Det var vel egentlig ingen som ventet at de ville hive kortene da heller.

I stedet høynet amerikanerne igjen og sa at under $ 44,50 går vi ikke.

Det var det det endte på. Fra en verdi på 2,9 milliarder dollars for ni måneder siden er den delen av Navistar som Traton ikke allerede eier, nå plutselig blitt verdt 3,7 milliarder.

Forhåpentlig blir den enda mere verdt for Traton i kraft av innkjøpssynergier og felles teknisk utvikling for å møte fremtidens store miljømessige og merkantile utfordringer.

Men i en litt for tydelig presisering skriver Traton at en endelig avtale er avhengig av due dilligence, at man blir enige om vilkårene ved sammenslutning og at styrene i Navistar og Volkswagen gir sin tilslutning.

Eller teksten, på det punktet, i sin helhet:

“There is no assurance that the parties will reach agreement on definitive transaction documentation, or as to the terms thereof or that any transaction, if such agreement is reached, will ultimately be consummated.”

Det virker nesten som de ikke er glade og lettet over at det hele endelig er på plass.

Powered by Labrador CMS