Hompetitten, hompetatten...

De siste to somrene har hun hentet melk fra kyrne som går i fjellheimen i Gudbrandsdals-kommunene Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu. Ti av melkeprodusentene der tar med seg kyrene sine og drar til fjells hele sommeren. Da må melkebilen følge etter for å hente melka.

Rachel tok lastebilførerkort i fjor vinter, og da sto det mellom to typer kjøring. Enten dyretransport eller melkebil.

Grunnen er enkel. 23-åringen fra Vinstra er lidenskapelig opptatt av landbruk. Da hun var yngre, og familien skulle på sydenferie, ble hun igjen hjemme på Vinstra for å jobbe på gården til onkelen. Dermed falt det seg naturlig å gå på landbruksskole når tiden var moden for å velge videregående.

Lange dager

Lesja Bilruter overtok melkeinnhentingen i Gudbrandsdalen etter Litra fra 1. mars i år. Rachel begynte hos Litra for ett år siden, men ble med over til konkurrenten da de overtok kjøringen.

Avdelingen på Frya har totalt 33 setrer i tillegg til gårder hvor de henter melk. Disse er fordelt på tre ulike ruter, og melken skal hentes hver tredje dag.

Sommerstid blir det mer kjøring og lengre dager. Da er en del av kyrene på setrene oppe på fjellet. Før bøndene begynner å ta dyrene hjem, kjører Rachel og de tre andre kollegaene hun deler bilen med opp mot 30 mil daglig. En stor del av kjøringen er på smale fjellveier av varierende standard. Vinterstid ligger rutene de kjører på mellom 15 og 20 mil.

– Det går stort sett veldig bra. De aller fleste av bøndene gjør en veldig god jobb med å vedlikeholde veiene, sier Rachel. Under ekstremværet Hans fikk mange av veiene hun og kollegaene kjører hard medfart. I sju dager var det så ufremkommelig at melkebilene måtte stå og melka slås ut. Mange jobbet knallhardt i etterkant for å få veiene farbare igjen.

Blide folk

Selv om det har vært svært varierende vær i løpet av sommeren som ligger bak oss, har det vært mye folk i fjellet. En av rutene som Rachel og kollegaene kjører, går opp over toppen av Krøkla i Nord-Fron, 1162 meter over havet. Områdene rundt har en god del hytter, og det er mange som går tur i fjellet. Det samme gjelder fjellet i Skåbu.

– Det er veldig hyggelig med alle folkene du møter langs veien. Når jeg kommer kjørende, så stopper turistene og turgåerne opp og vinker. Selv om du ikke kjenner dem, sier Rachel. Hvis det er noen typer lastebiler folk har et godt forhold til, er det nettopp melkebilen.

(saken fortsetter)

Møter flere

Før Rachel Olstad Solberg begynte å kjøre melkebil, jobbet hun fulltid som avløser på flere gårder i Nord-Fron. En av grunnene til å prøve seg bak lastebilrattet, var å ha en jobb hvor hun møtte flere mennesker i løpet av dagen. I fjøset og på gården er du avhengig av å trives i eget selskap.

– Her treffer jeg folk hele tiden. Jeg møter hyggelige gårdbrukere, og når jeg kommer til Tine på Frya på ettermiddagen, er det alltid folk der, sier hun.

Hun er godt kjent på de forskjellige gårdene. På en av gårdene hun henter melk, jobber hun også som avløser. Det er lange dager når hun kjører melk, og det gjør at hun har mye turnusfri.

(saken fortsetter)

Krav

Da hun begynte hos Litra med helt ferskt lastebilførerkort, var det én ting Rachel var fast bestemt på. Av de to melkebilene de har på Frya-avdelingen, ville hun kjøre Scania-en. Hvis ikke kunne det være det samme.

– Dette er favoritten, sier hun og titter ut igjennom frontruta på den fireakslede Scania G500-en og ser ut på saueflokken som lager “trafikkaos” på grusveien. Ifølge henne er det nettopp denne bilen de andre kollegaene også aller helst vil kjøre.

Krevende

Lokalkunnskapen er alfa og omega for de som henter melk på norske gårdsbruk. Ofte er veiene smale, og mange av gårdene er bygget i en tid da melkebilene i alle fall ikke hadde fire akslinger og kapasitet på rundt 18.000 liter melk hver tur.

For Rachel var forrige vinter den aller første som melkebilsjåfør. Det ble mange nye erfaringer og noen opplevelser hun godt kunne klart seg uten. Som å skli sidelengs med melkebilen. Heldigvis stoppet ferden før det var fare på ferde.

– Jeg ble etter hvert ganske god til å legge på kjetting. Det er mange bratte veier, og i fjor var det mye dårlig føre, sier hun.

Hun oppfordrer andre jenter som har lyst, men kvier seg for å bli yrkessjåfør, til å prøve. Det er ingen grunn til at det ikke skal gå like bra som for gutta. Og det er stort behov for nye sjåfører i transportnæringen innen så vel last som buss.