Saftig minibussfest hos Mercedes

DORTMUND, TYSKLAND: Til gjengjeld er programmet steinhardt denne dagen.

Utsjekking kl. 06.30, direkte avgang til Mercedes-Benz Minibus GmbH i Niedersachsenweg 20. Deretter prøvekjøring av 10 forskjellige minibusser med Euro 6-motor. Som avsluttes med en detaljert gjennomgang av fabrikken. Hoi!

Foredraget

Men aller først tar sjefen for minibusser i Mercedes, Dr. Ulrich Hesselmann (bildet), oss på en gjennomgang av hva Mercedes-Benz Minibus GmbH faktisk er. Rendyrking av minibuss i Mercedes-regi er nemlig en ferskere øvelse enn mange antagelig vil tro.

Det var først i år 2000 man kunne gi full gass for egeneid minibussproduksjon i Dortmund – og dermed med rette kunne kalle Mercedes for en «full line provider». Det er snaut 15 år nå.

Men utviklingen har gått fort. I 2013 nådde Mercedes i følge seg selv 10 prosent markedsandel i Europa for markedet 3,5 til 8 tonn. Totalmarkedet ligger på rundt 10.000 biler årlig, hvorav Storbritannia er klart størst med over 3.000 enheter.

- En klar suksessfaktor i denne veksten har vært å kunne bruke vår unike kompetanse på både varebiler og busser, mener Hesselmann.

Også i Norge har vi til sammenlikning er ganske stort minibussmarked, med årlig volum på ca. 320-330 biler (i 2014). Herav har Mercedes tatt brutale 65 prosent markedsandel, selv om langt fra alle de registrerte Mercedesene er levert gjennom den norske Mercedes-importøren.

Mercedes-Benz Minibus GmbH i Dortmund leverte 1.206 minibusser i 2013. Fabrikken har 330 ansatte, hvilket gir ganske nøyaktig fire busser per mann per år. Totalt er det nå produsert over 20.000 Mercedes minibusser, og vi har tidligere omtalt at nummer 20.000 ble levert til Sandfærhus Parkering i Trøndelag.

Kjøringen

Men det er tøffe tak. Fabrikken har altså linet opp en lang rekke busser som skal kjøres før lunsj. Heldigvis er det også laget en effektiv testløype i urbant miljø, med både lyskryss, rundkjøringer, et par høyfartstrekninger, samt et miljø med hindringer og holdeplasser.

Jeg velger å gå rett på luksusbussen Travel 65 først, for deretter å utforske både nedre minimum i Mobility 23 og øvre maksimum i form av City 77.

For som jeg skal lære i fabrikkgjennomgangen senere, er det stor teknisk forskjell mellom en Sprinter-buss bygget inn i det eksisterende varebilkarosseri kontra en mer avansert buss. Sistnevnte er i praksis hugget opp i en haug biter og deretter bygget på ny med mange nye biter. Ytterpaneler i fiber for eksempel.

Felles for alle er likevel en grunnleggende facelift i forbindelse med Euro 6-innføringen. Både nytt utseende og en rekke nye teknologier. Aller de elektroniske assistentene vi har beskrevet på Sprinter varebil, blant annet sidevindsassistenten er tilgjengelig også på minibussene. Noen begrensninger er det imidlertid, blant annet på busser som bygges kraftig om. For eksempel er ekstra høy frontrute et problem for de radarbaserte systemene (da vi var på besøk).

På mange måter er det riktig å si at Euro 6-motorene i Sprinter er de samme som før. De strekker seg fra lille firesylindrede OM 651 på 2,2 liter med 95 hester og opp til V6eren med 190 hester.

Men Euro 6 er mer enn bare Ad-Blue og SCR-katalysator, det er gjort mye også på innsprøytning og forbrenningskammer. Resultatet er mer stillegående og effektive motorer, til beste for både fører, passasjerer og driftsbudsjett. Fortsatt er de tilgjengelig med 6-trinns manuelle kasser eller 7-trinns automat.

Sprinter Travel 65

Den største reiseutgaven av Sprinter gir akkurat den følelsen du tror: Trangen til å ta seg jobb som sjåfør. Toppmodellene er lekkert utstyrt allerede når du nærmere deg utenfra. Å sitte i førersetet gir fornemmelse av ansvar og høy lønn. Og du nærmest gleder deg til å underholde passasjerene som synker hen i tepper og dyre stoler med panoramautsikt.

I motorrommet sitter V6-eren med 190 hester og saftige 440 newtonmeter allerede fra 1.400 omdreininger, og dessuten en kraftig retarder. Det trengs nok også når den 7,7 meter lange bussen utnytter hele sin kapasitet på 5,5 tonn og 15 passasjerer pluss guide.

Slik jeg kjørte den, med kun et par guider fra fabrikken ombord, er det rent overkill. Størrelsen gir følelse av å kjøre ekte buss, samtidig som uavhengig forhjulsoppheng og luftfjæring holder fast ved varebilens smidighet. Bilen er utstyr med ekte busshekk, og bagasjerommet rommer to kubikkmeter.

Sprinter Mobility 23

Har disse bilene virkelig samme navn? Sprinter er virkelig den automotive verdens svar på allværsjakken. Passer til både bryllup og begravelser. Med den nest korteste akselavstanden Sprinter leveres på, og den korteste som minibuss, er dette en for det første en ren gocart sammenliknet med Travel 65.

Men Mobilityserien på fire modeller (alle er utgangspunkt, tilpasses den enkelte kunde), er myntet på passasjerer som foretrekker smuth style driving. Hele serien er basert på en vanlig kassebilutgave av Sprinter, med høyt tak og vanlige doble bakdører med 270-graders åpning.

Fleksibiliteten er utpreget ved at setene er festet etter flyseteprinsippet i slisser i gulvet med hurtigkoblinger. I 5,9 meter korte Mobility 23 er det i utgangspunktet 7 seter, men som dermed kvikt kan fjernes til fordel for rullestolplasser. Inngangen ved skyvedør er utstyrt med elektrisk utfellbart stigtrinn, mens det i hekken er montert heis.

Sprinter City 77

Jojo meg. Den tredje ytterligheten jeg prøver meg på er altså den nesten 9 meter lange lavgulvs-utgaven av Sprinter med boggi. Totalt kan den romme intet mindre enn 40 passasjerer. Da er det også på sin plass med to doble sidedører, for øvrig med vinduer helt ned.

Luftfjæring og knelefunksjon forenkler passasjerstrømmen. At Boggi-Sprinteren er strukket svært langt på kort akselavstand betyr imidlertid at liten svingradius gjør den svært smidig i trange situasjoner, mens det lave gulvet sørger for lavt tyngdepunkt. Uavhengig hjuloppheng på alle hjul bidrar tl komfort og kjørbarhet.

Hele poenget med denne jumbo-sprinteren er selvsagt å tilby kollektivselskaper et komplett og sømløst bussprogram å velge i. Vi har vel alle opplevd 50-seters busser på ruter med tre passasjerer. Fremtiden ligger i atskillig smartere tilpassing – rett buss på alle ruter.

Og Sprinter-fabrikken?

Vel. Det aller mest fascinerende er hvor stor grad av håndarbeid og spesialister og manuelle arbeidstimer som går med til det man ellers kunne oppfatte som samlebåndsprodukter. I øyeblikket legger fabrikken beslag på 12.000 kvadratmeter, hvor intet mindre en 330 ansatte betjener fire produksjonslinjer.

Selv de enkleste av bussene, basert på vanlige Sprintere med karosseriet intakt, er nærmest plukket til atomer for å gjøre plass til døråpninger, setearrangementer, aircondition og annet. For de mest avanserte bussene, som for eksempel City 77, er det nærmest snakk om å bygge det hele fra skratsj.

På den ene siden kan man dermed si at minibussfabrikken til Mercedes kun er en stor utgave av alle de utallige «minbussgarasjene» som ellers preger bransjen. Dette er håndverk og skreddersøm. En Sprinter minibuss er ikke en masseprodusert varebil med seter, men et i stor grad håndbygget kjøretøy.

På den annen side har dette anlegget samtidig storskalaproduksjonens gjennom kvalitets- og kontrollrutiner vi ellers kun ser i store bilfabrikker. Det er antagelig den største fordelen en minibusskunde kan ha av å velge et bygg herfra.

Minibussutvalget i korte trekk
Mercedes deler bussene i fire hovedkategorier etter bruksområde, henholdsvis:

* Bybusser, City 35-77, fra 6,9 til 8,7 meter
* Intercitybusser, Transfer 23-55, fra 5,9 til 7,6 meter
* Reisebusser, Travel 45-65, fra 7,3 til 7,7 meter
* Spesialbusser, Mobility 23-45, fra 5,9 til 7,3 meter

Tallene bak betegnelsen leses ved at det første tallet angir akselavstand-versjon (desto høyere tall desto lenger), mens det siste sifferet angir totalvekt. Motoriseringen spenner fra OM 651 på 2,2 liter med fra 95 til 163 hester, pluss V6eren med 190 hester, alle i Euro 6. De leveres med sekstrinns manuell kasse eller 7-trinns automat.