Gi plass til varelevering

Bildeling og utleiesykler har fått øremerkede parkeringsplasser, elsparkesykler kan stå hvor de vil, mens varebiler ofte må parkere ulovlig for å kunne utføre jobben sin. Førerløs busstransport står også på programmet til Ruter.

Analysebyrået «Research and Markets» anslår at det globale markedet for dronetjenester vil vokse over 50 prosent i perioden 2019 til 2027.

Det er likevel viktig at de daglige transportoppdrag med varelevering kan utføres så effektivt og klimavennlig som mulig. Slik er det ikke i dag.

Bilfrie områder

Bilfrie områder med gatemøbler, sykkelutleie og hensetting av mikrokjøretøyer, som må flyttes på for å kunne utføre varelevering, er en del av arbeidsdagen til varebilsjåføren.

Logistikkbransjen har omfattende distribusjon av alt fra brev, småpakker, paller, varebur og annet gods til gjenstander med vanskelige lengder og breddemål. Små og store volumer. Godsvolumene vil øke og nye transportløsninger vil bidra til vekst i transportmarkedet.

Flere typer transportmidler vil bli tatt i bruk, som igjen vil skape utfordringer for gjennomføring av den fysiske vareleveringen.

Restriksjonene for privatbiler i Oslo kan hjelpe varetransporten, men samtidig har bransjen mange utfordringer i hverdagen. Det gjelder tidsluker, vanskelige leveringsforhold i varemottak og ulike gjenstander som må fjernes før levering kan skje.

Alternativ levering til faste sentrumsnære mikrohuber og varemottak kan redusere tidsbruken. Det samme gjelder bruk av depoter for butikker eller mellomlagring av varer som skal distribueres i sentrum.

Høyhus ved knutepunkter

Oslo kommune har også etablert en fortettingspolitikk og har lansert flere høyhusområder i byen. Dette krever også oppmerksomhet knyttet til økende arealknapphet for varelevering. Bylogistikkplaner og varelevering må være en del av løsningen. Denne sammenhengen ble allerede presentert på en forskerkonferanse i 2014 (Samferdsel nr 7/2014). Det ble påpekt at byene manglet planer for bylogistikk.

Senere har flere byer kommet i gang, men i dag må logistikkplaner koples nærmere til byutviklingsplaner. Det hjelper ikke med logistikkplaner når byutviklingen skifter retning. Med den voksende satsingen på fortetting og knutepunktutbygging blir bylogistikkbehovet enda større og tydeligere. Statens vegvesen har engasjert seg i bylogistikk og har finansiert kunnskapsutvikling, men hovedansvaret må ligge hos de kommunale myndigheter.

I Oslo har en uenighet mellom Statens vegvesen og Oslo kommune om E6 Oslo Øst ført til full stopp for en rekke prosjekter i Groruddalen. Dette har også ført til at viktige tilførselsveier mellom Alnabruterminalen og E6 ikke er forbedret. Fortsatt mangler det en tungtrafikkring med ut-/innkjøring i syd og fjerning av Ulvensplitten.

Bylogistikkplan for Groruddalen, som er landets 4. største byområde, mangler fortsatt. Groruddalen har ca. 150 000 innbyggere og mange tusen arbeidsplasser. Stedsutvikling her krever logistikkplaner som en integrert del av stedsutviklingen.

Med dagens fortettingspolitikk i Oslo bør kommunen ta opp igjen konsekvensene av manglende koordinering av areal- og transportutvikling. Varetransport nå ha en tydelig plass i byutviklingen. Et skritt i riktig retning er samlastsenteret det nye Regjeringskvartalet vil få utenfor sentrum og som skal ha en tydelig logistikkplan for varelevering.

Nødvendige strakstiltak

Kommunene kan også iverksette strakstiltak. I Oslo er det noen åpenbare strakstiltak som bør iverksettes omgående slik at varebilsjåførene kan få en lettere arbeidshverdag:

• Skilting av tilgang for varelevering i bilfrie soner hele døgnet.
• Utdanne trafikkbetjenter til å ivareta vareleveringsarealer.
• Fri tilgang til parkeringsplasser, lastesoner
• P-regler for parkering ved varelevering uten gebyrer når sjåføren utfører sitt arbeid.
• Fjerne enveiskjøringer som fører til lange omveier, reduserer effektiviteten og fører til økte vognkm og tidskostnader.
• Fjerne skilting med svingforbud som fører til flere vognkm og økte tidskostnader.
• Redusere konflikter mellom sykkelveier og varelevering.
• Lastelomme må skiltes og markeres på samme måte som busslommer/-stopp.
• Byggeplasser som krever spesielle løsninger, må ha tilfredsstillende varemottak der nattlevering er en del av transportplanen.
• Regulere arealer til mikrohuber i bydelene.
• Invitere transportaktører til å bruke felles mikrohuber.
• Stimulere kjøpesentre og større butikker til å organisere felles varemottak med nattlevering.

Avsendere, vareeiere, transportører og sjåfører trenger forutsigbare løsninger for å kunne lage effektive distribusjonsplaner.

Logistikkbransjen etterlyser også tiltak som bidrar til bedre arbeidsforhold for sjåførene, som er viktig for rekruttering av sjåfører.

Varetransporten er viktig i byutviklingen!