«Bylogistikksjåføren må prioriteres i bytrafikken»

Vareforsyningen er avhengig av motiverte og dyktige sjåfører med best mulig kompetanse. I Oslo har kommunen fjernet mange p-plasser for biler. Det rammer også varetransporten. Bedre tilrettelegging av arealer for varelevering i gater, ved knutepunkter og områder med handel er nødvendig.

Byrommet har konkurranse mellom gods- og persontransport om byarealene. Personbiler, taxi, busser, trikker, syklende og gående m.fl. krever sin plass i byrommet. Små motoriserte kjøretøyer har også tatt plass og hindrer fremkommelighet for varelevering. Fortau, gater, torg og andre byrom brukes til mange ulike formål. Gatemøbler og reklameskilt er hindre for laste-, vare- og renovasjonsbiler og reduserer plass til manøvrering for laste- og varebiler. Byrommene mangler utformingskrav for varelevering og manøvrering.

Dårlige forhold for varelevering i byer gjør det vanskelig å følge arbeidsmiljøloven, og påvirker sjåførenes helse, miljø og sikkerhet. Gatebruksregler i byområder bør få tydelig prioritering av varetransport og at det tilrettelegges større og bedre parkeringsarealer. Bylogistikkplaner bør ha tydelige mål om effektiv varetransport.

Det er behov for egne kjøreruter på hovedveinettet mellom terminaler og sentrum, prioriterte veier for godstransport, dedikerte vareleveringsplasser, hvileplasser og p-plasser og godsterminalene må ha effektive kjøreveier inn/ut, slik at man unngår unødvendige vognkm. Kommunene kan også instruere plan- og bygningsetatene om at varetransport skal prioriteres i reguleringsplaner og områdeplaner. Dette er viktig for å få ned utslipp fra varetransport og gi sjåførene bedre HMS-forhold.

Bransjestandard for varelevering (BVL) beskriver sikre arbeidsforhold for sjåfører og følger plan- og bygningsloven, arbeidsmiljøloven, vegtrafikkloven og matloven. BVL dekker adkomst, plassering og utforming av varemottak, organisering av arbeidet og tilrettelegging av varemottak for ulike typer kjøretøy. Den anbefaler at avstand fra biloppstillingsplass til varemottak / lager er maksimalt 50 meter.

En Byhub kan sørge for at flere leveranser, som vanligvis blir levert hver for seg, kommer samtidig i samme kjøretøy. Kjøretøyet kan også være utslippsfritt og tilpasset området varene skal leveres i. Dette reduserer trafikkbelastningen ved boliger, arbeidsplasser og der mennesker oppholder seg. En Byhub vil være et viktig bidrag i utviklingen av nullutslipp byområder. En effektiv og bærekraftig siste ledd distribusjon er positivt for klimaregnskapet. En Byhub kan også ha flere tilleggstjenester i forbindelse med vareleveringen, som utpakking, system for returvarer og håndtering av næringsavfall, og korttidslager for bedrifter. Tjenestene kan også omfatte hjemkjøring og utkjøring av varer til kunder. Digitale løsninger kan gi mottaker fleksibilitet til å bestemme når og hvordan varene skal leveres, leveringstidspunkt og mulighet til å samle leveranser.

Effektiv logistikk og distribusjon i byene frigjør industriarealer i sentrum til boliger, kontorer og andre servicefunksjoner. En Byhub kan effektivisere siste ledd distribusjonen og sørge for fulle biler i begge retninger. Endringer i forbruk og handel fører til at logistikkaktører etablerer distribusjonsopplegg i nærheten av sentrum, der det er flest varemottakere. Nærhet til varemottakere gjør det er lettere å tilby høy leveringshastighet og små leveranser.

Oslo City Hub er et bylogistikkdepot på Filipstadkaia i Oslo, som benyttes til omlasting av varer fra større kjøretøy til mindre elektriske kjøretøy (varebiler og lastesykler). Filipstad Utvikling leier arealer til Oslo City Hub av Oslo Havn. Fornebuhub er et samarbeid mellom Bærum kommune, Oslo kommunen, Asker kommune, Drammen kommune, Aker Property Group, Statens vegvesen og Bytjenester. I slike byterminaler har bylogistikksjåføren en nøkkelrolle.

Godstransport vil øke med 40 prosent innen 2050 og vareleveranser i byområder øker i europeiske byer fordi de fleste kunder og forhandlere er i byområder. Bylogistikksjåføren har en viktig rolle i fremtidens byplanlegging.