Viderefører førerkort-unntak for elektriske varebiler inntil 4,25 tonn

Ja, du leste riktig.

Statens vegvesen innrømmer å ha vært litt for raskt ute med å tillate personer med klasse B-førerkort å kjøre elektriske varebiler med tillatt totalvekt på 4.250 kilo, altså 750 kilo mer enn man normalt har love til å kjøre med klasse B-førerkort.

Det var i april 2019 unntaksregelen fra vektbestemmelsene ble innført.

Bestemmelsen gir rett til å føre varebil med tillatt totalvekt høyere enn 3.500 kilo, men maksimalt 4.250 kilo, med førerkort klasse B.

Unntaket gjelder kun der den ekstra vekten utelukkende skyldes at varebilen har et alternativt fremdriftssystem, det vil si er drevet av alternativt drivstoff. I hovedsak snakker vi om batterielektriske varebiler, men varebiler som kjører på biogass eller hydrogen er også omfattet.

Unntaket var på forhånd både utredet og hørt på oppdrag fra Samferdselsdepartementet.

«Ved en feil ble endringen vedtatt direkte etter endt høringsfrist, til tross for at direktiv (EU) 2018/645 på vedtakelsestidspunktet ikke var innlemmet i EØS-avtalen.

Uten endringsdirektiv (EU) 2018/645 åpner ikke tredje førerkortdirektiv for at medlemslandene selv kan velge å innføre unntak fra vektbegrensningen for førerkort klasse B, slik som gjort i førerkortforskriften § 3-5 annet ledd nr. 4.

Statens vegvesen ble først klar over feilen ved utgangen av 2020», skriver Statens vegvesen selv i en høringsoppsummering.

I høring av 20. mai 2021 foreslo Statens vegvesen derfor å oppheve den nevnte unntaksbestemmelsen.

Men dette forslaget møtte massiv motstand fra yrkesbilnæringen og en rekke transportaktører.

Aktørene viste i høringsuttalelsene til at en opphevelse av unntaksbestemmelsen ville ha økonomiske og miljømessige virkninger, og ba om at Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet skulle gå i dialog med ESA (The EFTA Surveillance Authority) om et mulig unntak. (Les høringsuttalelsene i sin helhet lenger ned i artikkelen).

Nå har Statens vegvesen i samråd med Samferdselsdepartementet vurdert at det er hensiktsmessig å søke ESA om at unntaksbestemmelsen i førerkortforskriften kan videreføres. Slik søknad ble sendt fra Samferdselsdepartementet til ESA 24. august 2021.

Samtidig er det besluttet at forslaget om å oppheve punktet i førerkortforskriften som ble innført i april 2019 ikke skal vedtas, og at «unntaksbestemmelsen videreføres inntil videre».

En av aktørene som var meget kritiske da Statens vegvesen foreslo å oppheve unntaksbestemmelsen fra april 2019 var Bilimportørenes Landsforening (BIL).

Teknisk direktør i BIL, Tore Lillemork, er nå glad for at ordningen blir videreført.

– Først vil jeg gjerne få berømme Statens vegvesen for å ha innført ordningen i 2019, fordi dette er et viktig insentiv for å få fortgang i overgangen til elektriske varebiler. Da det nå ble foreslått å oppheve ordningen, fordi Statens vegvesen selv hadde gjort en feil, har de også valgt å lytte til våre og andres uttalelser og strukket seg langt for å føre ordningen videre. Det er bra, sier Lillemork til YrkesBil.

– Samtidig er det en klar forventning nå om at ordningen videreføres sømløst helt frem til alt det formelle er på plass i EØS-avtalen, slik at det kan bli en permanent og forutsigbar ordning, fortsetter Lillemork.

Her kan du lese høringsinnspillene Statens vegvesen fikk da de foreslo å oppheve unntaksreglene:

Bilimportørenes Landsforening skriver høringsforslaget har vakt sterke reaksjoner hos deres medlemmer, som markedsfører elektriske varebiler i dette segmentet. Videre skriver de at «[v]i har respekt for at feil kan skje, men dette blir en helt uakseptabel situasjon. Bransjen har i mer enn to – 2 – år i god tro forholdt oss til unntaket som trådte i kraft 1. april 2019. Tilbaketrekkingen vil derfor kunne medføre økonomisk tap for dem som i god tro har anskaffet elektrisk varebil med tillatt totalvekt over 3.500 kg, basert på at bilen kan kjøres av person med minst to år gammelt førerkort klasse B. Modeller i dette segmentet er svært interessante, da det er nødvendig å øke totalvekten pga. batterivekten for å få tilstrekkelig rekkevidde på så store kjøretøy.

Unntaket har som kjent sin bakgrunn i EUs regelverk og flere bilprodusenter tar derfor høyde for dette i sin utvikling av nye modeller. Dette er et unntak som må være kontinuerlig og permanent.

Videre er det store leveranser på gang i disse dager, av biler som bransjen og våre kunder i god tro så at var ment å falle inn under unntaket. Det vil kunne oppstå disputter om økonomisk ansvar.

I høringsnotatet står det også at «Ettersom endringsdirektivet foreløpig ikke er en del av EØS-retten er det per i dag ikke rom for å fastsette et slikt unntak, uten nærmere avklaring med ESA.» Norske myndigheter må derfor, og uten opphold, ta saken opp med ESA for en svært rask avklaring.

Hvis dette ikke løses nå, vil det bremse elektrifiseringen av varebiler. Nullutslippsmålet i NTP for varebiler ser fra før av ut til å være vanskelig å nå, også pga. nåværende reduksjon i stedet for utvidelse av Enova-støtten. Den overraskende tilbaketrekkingen av unntaksbestemmelsen for førerkort vil virke i samme retning.

For å løse dette problemet, som er forårsaket av myndighetene selv (i de beste hensikter, er vi klar over), må det sømløst innføres en norsk dispensasjonsordning inntil unntaket er på plass i EØS-avtalen og i norsk forskrift.»

Posten Norge skriver opphevelse av unntaksbestemmelsen vil ha store konsekvenser. De viser til at «[o]mleggingen til fornybare kjøretøy kan stoppe opp eller bli vesentlig forsinket, og i verste fall kan overgangen til elektriske varebiler bli umuliggjort. Posten vil forsere omlegging til fornybare kjøretøy. Posten vil sterkt advare mot å oppheve unntaksbestemmelsen. Den viktigste konsekvensen kan bli en vesentlig forsinkelse i omstillingen til utslippsfrie varebiler, noe som vil undergrave det nasjonale målet om at alle nye varebiler skal være utslippsfrie innen 2030.

Postens klima- og miljøstrategi handler bl.a. om å legge om kjøretøy til fossilfrie alternativer. Konsernet har allerede 27 % andel fornybare kjøretøy. Nylig har vi besluttet å forsere omleggingen ytterligere fremover ved å sette stopp for både egne og innleide fossile varebiler i byer i løpet av 2022 og utenfor byer i 2023. Avgjørende for denne satsningen er at vi får tak i kjøretøy med tilstrekkelig lastekapasitet. Alvorlig for pågående anskaffelsesprosesser I dag har Posten om lag 450 varebiler på diesel som skal fases ut og erstattes med elektriske eller biogass, - forutsatt at disse har tilsvarende lastekapasitet.

Vi beregner 4 års levetid og har således et årlig behov for å anskaffe over 100 varebiler. I disse dager pågår en stor anskaffelsesprosess av varebiler fortrinnsvis med stort batteri. For å gjennomføre anskaffelsen er det nødvendig med tillatt totalvekt på 4250 kg for å få nok nyttelast.

Dernest har vi allerede bestilt 2 biogassvarebiler som er produsert og på vei til Norge. Det er for sent å avbestille disse bilene. Dersom sjåførforskriften endres, får vi ikke benyttet disse varebilene. Vi ønsker å bestille ytterligere 8 slike varebiler, men ser oss nå nødt til å stoppe den prosessen på bakgrunn av forslaget om å oppheve unntaksbestemmelsen. De pågående anskaffelsesprosessene gjør at vi er avhengig av raske avklaringer. Opphevelse av unntaksbestemmelsen vil også ha store konsekvenser hvis varebil-anskaffelser må utsettes i påvente av at unntaksbestemmelsen igjen kommer på plass. Vi opplever at rammebetingelsene blir uforutsigbare og bidrar til å gjøre det vanskelig for næringslivet å omstille til bærekraftige løsninger.

Årsaken til at det hos Statens vegvesen til nå ikke er registret vognkortmerknad ved godkjenning av varebiler, er at elektriske og/eller biogassvarebiler av denne størrelsen akkurat har kommet på markedet. Posten har et etterslep på bestilling av varebiler fordi vi har ventet på at de aktuelle miljøeffektive varebiler med tilstrekkelig lastekapasitet har blitt tilgjengelig på markedet. Sjåførmangelen forsterkes Opphevelse av unntaksbestemmelsen vil medføre behov for flere sjåfører med utvidet førerkort til C1. I en situasjon hvor det allerede er knapphet på sjåfører i Norge, vil økte krav til yrkessjåførutdanning være krevende både mht. rekruttering, tid og ekstra kostnader. Det vil derfor være nesten umulig å sette i drift nye varebiler med totalvekt på 4250 kg uten unntaksbestemmelsen.

NHO Logistikk og Transport skriver at de sterkt vil advare mot å oppheve unntaksbestemmelsen.

«Den viktigste konsekvensen kan bli en vesentlig forsinkelse i omstillingen til utslippsfrie varebiler, noe som vil undergrave det nasjonale målet om at alle nye varebiler skal være utslippsfrie innen 2030.

De fleste av våre medlemmer er godt i gang med å skifte ut varebiler på diesel i dag med som skal elektriske eller biogass, - forutsatt at disse har tilsvarende lastekapasitet. Flere av medlemmene har varslet at de vil måtte stoppe pågående innkjøp av biogassvarebiler, på bakgrunn av forslaget om å oppheve unntaksbestemmelsen.

Det er uheldig at rammebetingelsene blir uforutsigbare og bidrar til å gjøre det vanskelig for næringslivet å omstille til bærekraftige løsninger.

For våre medlemmer er det avgjørende å få forlenget dagens unntaksbestemmelse i førerkortforskriften § 3-5 nr. 4 om rett til å føre varebil med tillatt totalvekt høyere enn 3500 kg, men maksimalt 4250 kg, med førerkort klasse B.

Vi ber Statens Vegvesen og Samferdselsdepartementet om å gå i dialog med ESA, med mål om å kunne forlenge unntaksbestemmelsen, uten opphold.»

Miljøstiftelsen Zero har sendt inn høringsinnspill på vegne av Posten Norge, Bring, IKEA Norge, Rema Distribusjon, ASKO, Klimaetaten i Oslo kommune, Viken fylkeskommune, Arbeidsgiverforeningen Spekter, RSA og Volkswagen Nyttekjøretøy.

De skriver at de vil advare sterkt mot konsekvensene av å oppheve nevnte unntaksbestemmelse. Videre skriver de at «[d]en viktigste konsekvensen kan bli en vesentlig forsinkelse i omstillingen til utslippsfrie varebiler, noe som vil undergrave det nasjonale målet om at alle nye varebiler skal være utslippsfrie innen 2030. Vi mener Statens Vegvesen og departementet snarlig bør gå i dialog med ESA, med mål om å kunne forlenge unntaksbestemmelsen, uten opphold.

Det framstår noe underlig når Statens Vegvesen vektlegger at unntaket øyensynlig ikke er tatt i bruk per i dag. Flere aktører står i skrivende stund midt i anskaffelser og investeringer hvor unntaksbestemmelsen er lagt til grunn, og hvor bortfall av denne vil vanskeliggjøre eller umuliggjøre overgangen til elektriske varebiler. For inngåtte forpliktelser kan det også være snakk om økonomiske tap, grunnet inkurien hos statlige myndigheter. Når bakgrunnen er en inkurie hos forvaltningen, og konsekvensene av en reversering av unntaket i betydelig grad kan svekke mulighetene for å nå Norges klimamål, mener vi Vegvesenet og departementet bør konsentrere sin innsats om å få unntaket forlenget. En reell adgang til permanent å innføre unntaket er trolig underveis, og det er god grunn til å tro at EFTAs overvåkingsorgan vil opptre konstruktivt. Elektrifisering av transportsektoren er en viktig del av de nødvendige tiltakene for å nå norske klimamål for 2030, hvor Norge har påtatt seg en forpliktelse også overfor EU –dette understreker alvoret i situasjonen.»