ETTERLYSER TRYGGE RAMMER: - Bransjen står klar – og har mulighet – til å gjøre store utslippskutt, men trenger rammer som gir trygghet for mer kostbare, klimavennlige investeringer, mener Ida Krag i NBF.

Ida Krag: - Hva var det vi sa?

INNLEGG: - NBF sitter dessverre med en opplevelse av at ENOVA ikke har vært den medspilleren de burde, skriver NBFs Ida Krag i dette innlegget.

Publisert

I en rapport nok mange i bransjen har sett frem til påpeker Riksrevisjonen at ENOVA ikke har utnyttet handlingsrommet sitt effektivt, ikke har vurdert eller dokumentert lønnsomhet ved teknologiutvikling og har brukt årevis på å gjøre endringer i støtteordninger de har visst at ikke fungerer tilfredsstillende. 

Riksrevisjonens rapport går nå til Stortinget, NBF ser frem til behandlingen der.

For – Hva var det vi sa?

NBF har, sammen med BIL, over år påpekt svakheter, feil og manglende forutsigbarhet ved en rekke av ENOVAs støtteordninger. Vi er ikke i tvil om at det grønne skiftet for nyttekjøretøyene kunne ha kommet mye lenger, dersom virkemidlene (les ENOVA) hadde fungert bedre.

Bransjen står klar – og har mulighet – til å gjøre store utslippskutt, men trenger rammer som gir trygghet for mer kostbare, klimavennlige investeringer.

Riksrevisjonen påpeker i sin overordnede vurdering at:

Det kreves en betydelig innsats for at Norge skal innfri sine klimaforpliktelser. ENOVA er ment å være et sentralt virkemiddel for dette. Det er ikke tilfredsstillende at: 

  • ENOVA ikke har utnyttet handlingsrommet til effektiv utforming av virkemidlene
  • Vurderinger av lønnsomhet ved teknologiutviklingen ikke er dokumentert av ENOVA. Dette hindrer kontroll og reduserer mulighetene for læring og forbedring.
  • Klima- og miljødepartementet ikke har gitt ENOVA tilstrekkelig frihet til å bruke virkemidlene på en hensiktsmessig måte

Som vi skulle sagt det selv!

Vi har gang på gang etterlyst ENOVAs vilje til å utnytte handlingsrommet som finnes i EUs statsstøtteregelverk, som de er pålagt å operere under. For de aller fleste norske virksomheter gir statsstøtteregelverket mulighet til å støtte 60 prosent av merkostnad.

For de elektriske varebilene ble støtten likevel gang på gang redusert – og så helt fjernet før sommeren 2023, med begrunnelsen om at markedet gikk av seg selv. Da var el-andelen på varebilene på ca. 30 prosent.

Problemet er bare at norske myndigheter har vedtatt at el-andelen lette varebiler skal være 100 prosent i 2025. Vi kommer ikke dit uten incentiver. 

Støtten til tyngre kjøretøy, inkludert støtten til depotladere, har også vært lite effektiv. I våres forsvant også støtten til biogass "over natten".

NBF sitter dessverre med en opplevelse av at ENOVA ikke har vært den medspilleren de burde i den enorme jobben vi har foran oss med å gjøre næringstransporten utslippsfri.

Vi håper Riksrevisjonens rapport fører til endringer, og at Stortinget vil være med oss og se at vi trenger forutsigbare, målrettede virkemidler for å øke farten mot en utslippsfri veitrafikk.

Innlegget ble først publisert på Norges Bilbransjeforbunds blogg.

Powered by Labrador CMS