I klassikerhallen på årets IAA for nyttekjøretøy fant vi både fullrestaurerte klassikere og de prosjektene som har noen timers arbeid igjen. Alle foto: Jon Winding-Sørensen

Klassisk nytte

HANNOVER, TYSKLAND (YrkesBil): De store bilfabrikkene med lange tradisjoner utvikler stadig oftere egne klassiske avdelinger for dokumentasjon og eventuell restaurering. Og pleier å konsentrere seg om eksklusive, eksotiske biler. Men ikke alltid.

Jon Winding-Sørensen

Publisert onsdag 21.09.2022 - 19:03

– Vil du ha en O 319?, spurte en plakat på lastebilutstillingen i Hannover.

– Nei takk, ikke spesielt, svarte jeg uten egentlig å ane hva jeg svarte på.

Det viste seg å åpne inngangen til noe som kan være et skattkammer, og som i hvert fall ikke jeg kjente til.

For da jeg så nærmere etter dreide spørsmålet seg om en av de virkelig klassiske Mercedesene – den som åpnet Transportermarkedet for dem etter krigen.

Og de som spurte var noen som heter Mercedes-Benz Classic, Werner Dreyer Kfz, GmbH.

At det ligger i noe som heter Alfeld, rett sønnafor Hannover og milelangt unna Klassisk-hovedkvarteret i Stuttgart forteller kanskje at dette er en separat bedrift.

Men bruken av merkenavnet og Stjernen og betegnelsen ‘Ihr Mercedes-Benz Partner’ tyder på at her har vi en skikkelig avlegger av lastebil- og varebilprodusenten som oppfører seg som en offisiell klassisk partner.

De skaffer originaldeler, og får populære deler produsert. De restaurerer og har de opprinnelige tegningene og målene som underlag. De finner klassiske biler etter ønske eller de kjøper og selger. Og gir gjerne gode råd til dem som vil jobbe selv.

Akkurat i øyeblikket er også de åpenbart i en 319-flow.

Den dukket opp som L 319 på IAA i 1955 – seks år etter Volkswagens Type 2. Men tok ikke noe etter den originale Transporteren. Mens bilen fra Hannover var hekkmotorisert og bakhjulsdrevet hadde Mercedesen motoren foran – enten diesel eller bensin, og bakhjulsdrift.

Bussversjonen kom noen år etterpå, den het O 319 og hadde styling-preg hentet rett fra storebror O 321H fra 1954.

Det du forresten spesielt kjenner igjen 319-familien på, er frontruten som har en liten konveks kurve nederst foran, der karosseriet bølger seg litt opp.

Våre nye venner viste en rekke eksempler på L og O 319, i forskjellige grader av tilstand, på utstillingen. Spesielt den som hadde alle setene på plass, med spiralfjærer og andre komfortinnslag stikkende opp i fri luft var fascinerende. Setene så så kompliserte ut at 12 av dem virket som de var like dyre å få i stand som et helt karosseri.

Det er populært med klassiske tunge biler i Tyskland. Nylig deltok 150 av dem på en syvdagers tur som gikk helt syd til Le Mans. Den type interesse tyder også på at det er et helt klart grunnlag for spesial-verkstedene.

Og det er ekstra hyggelig når selskaper som Mercedes-Benz tar av seg 300 SL-brillene og bidrar til den litt mindre glamorøse delen av bevegelsen også.