– Vi har dårlig tid frem til 2030

Almlid påpekte at NHO har fått DNV og andre til å undersøke hvordan næringslivet ligger an med tanke på å nå målene om 50 prosent reduksjon i CO2-utslippene innen 2030.

– Per nå er vi på vei til å klare 24 prosent kutt i 2030 – og ikke 50 prosent. Så vi er egentlig bare halvveis på vei, og dette gjelder alle bransjer. Derfor har vi dårlig tid frem til 2030, fortsatte NHO-sjefen.

Kompleks kraftutbygging

Grønt Landtransportprogram (GLP) er et offentlig-privat samarbeid, med NHO i førersetet, om det grønne skifte i landtransporten.

Deltakerne i programmet er Klima og miljødepartementet, tilknyttede medlemsorganisasjoner, partnerbedrifter, og offentlige virksomheter.

– GLP er et viktig bidrag for å lykkes. Her er vi 27 organisasjoner som ønsker å samarbeide, og som blir lyttet til av myndighetene. 30 prosent av klimautslippene kommer fra transportsektoren. To tredjedeler fra næringstransporten. Oppgaven er gedigen, men klarer vi det vil det bety mye for veldig mange, sa Almlid.

Et viktig tema under Stormøtet var om vi i Norge har nok produksjon av fornybar energi til å klare den nødvendige omstillingen.

– Vi må produsere mye energi som skal gjøre elektrifiseringen av samfunnet mulig, og vi er bak skjema der også. Vi har fått Thema Consulting til å regne på dette for oss. Skal vi nå målene om 50 prosent kutt i 2030 trenger vi 55 nye TWh, og det er en tredjedel av produksjonen vi har av kraft i dag. Vi trenger altså enormt med ny produksjon av fornybar kraft i Norge, poengterte Almlid.

– Ser vi på planene som foreligger per i dag er det kun en TWh som er under bygging nå, og det ligger rundt 22 TWh i pipeline. Dermed mangler vi 33 TWh, og det er sett med «snille» øyne. Uten denne kraften vil ikke transportsektoren få tak i den elektrisiteten man trenger. Dette er noe av det mest komplekse vi jobber med, fordi det er så mye som skal på plass samtidig, sa Almlid.

Etterlyser forutsigbarhet

Almlid mener et nøkkelstikkord er infrastruktur.

– NTP som har vært en viktig plan gjennom mange år har fungert godt, og jeg tror den vil bli enda viktigere i tiden fremover – og da må den i tillegg svare på hvordan utfordringene med infrastruktur for fornybar energi skal løses. Vi trenger biogass, hydrogen, elektrisitet, syntetisk drivstoff i hele landet om vi skal få dette til å fungere, sa Almlid.

– Hvordan kan vi få til alt dette? Jo vi trenger blant annet raskere saksbehandling. Er det mulig å få til, uten at det går på bekostning av alle som skal høres? Det tar ofte to år nå fra en bedrift bestemmer seg for å bygge en ladestasjon til man faktisk kan gjøre det. To år er lenge i disse dager, sa NHO-sjefen.

Så advarte han tilhørerne om en kjedelig setning, men som han mener er uhyre viktig:

LES OGSÅ:

Tungbilbransjen står samlet i Grønt Landtransportprogram

– Rammevilkårene må være forutsigbare. Det betyr for eksempel forutsigbare støtteordninger over tid for anskaffelse av fossilfrie kjøretøy, fritak for biogass i bomringen. Skatte- og avgiftsregimet må være forutsigbart, sa Almlid.

– Vi i næringslivet synes CO2-avgiften er bra, og den burde vært økt mer – samtidig som den burde være en global avgift. Den stimulerer til en mer fossilfri transportsektor. Man trenger både gulrot og pisk. Inntektene fra CO2-avgiften kunne gjerne enda tydeligere vært puttet inn i fondsordninger og støtteordninger til de som gjør jobben som skal til for å nå klimamålene, utdypet han.

–Ikke sjans i havet

Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet, var også inne på kraftbehovet – og hun åpnet for å sette naturen mer i arbeid for å dekke behovet:

– Klimaendringene ødelegger naturen, så vi er ikke i mot all kraftutbygging. Tvert i mot, vi erkjenner behovet for kraftutbygging, så lenge det blir gjort på en klok måte på enkeltprosjekter. Vi har ikke sjans i havet til å nå klimamålene hvis ikke vi får på plass mye ny fornybar energi fort, sa Hambro.

Miljødirektoratet har sett på hvor mye kraft vi vil trenge om transportsektoren skal gå i null i 2050.

– Da vil det trengs over 60 TWh, om vi legger til grunn NTPs forventning om økning i transportbehovet. 44 TWh om utviklingen i transporten er flat. Per i dag bruker transportsektoren rundt 2 TWh, og veitransport utgjør 40 prosent av kraftbehovet. Dette er kraft både til kjøretøyene, men også til produksjon av de alternative drivstoffene, sa Hambro.

– I tillegg trengs 24 TWh om vi skal kutte utslippene i eksisterende industri og petroleumssektoren, og X antall nye TWh for å bygge ny grønn industri. Med andre ord: Norge ligger veldig dårlig an med tanke på å få bygget ut nok fornybar energi for å nå klimamålene, sa miljødirektøren.

Anbefaler batterielektrisk

LES OGSÅ:

Ny analyse av lastebilenes stoppesteder gir grunnlag for plassering av ladestasjoner

Direktoratet har også sett på hvor mye kraft kreves for å kjøre en kilometer med en tung lastebil med ulike typer drivstoff.

– Elektrisitet bruker vesentlig mindre energi enn om man kjører på hydrogen, ammoniakk eller syntetisk drivstoff. Det er logisk, for energitapet i brenselcelle og forbrenningsmotor er mye større enn ved direkte bruk av strøm, sa Hambro, og la til at selv om det forventes en utvikling der forskjellene blir mindre, vil det fremdeles være betydelig forskjell.

– Derfor er vårt råd å elektrifisere så mye som mulig i transportsektoren. Batterielektriske løsninger bør prioriteres. Det gir høy energieffektivitet og kutter alle klimagassutslippene, og lokale luftforurensningskomponenter, fastslo hun.

Hambro viste også til at flere land i sin klimapolitikk jobber etter frasen «avoid, shift and improve».

– Vi snakker mye om improve, men jeg tror vi også må se mer på hva vi kan gjøre for å unngå transport eller skifte transportmåte til en mer utslippsfri løsning. Det handler om å optimalisere logistikk, få til mer samarbeid mellom aktørene om samlasting og slikt. Dette håper jeg blir en viktig del av nye NTP som kommer om et års tid.

LES OGSÅ:

Elbilforeningen med ny satsning: – Hovedmålet vårt er å få fart på elektrifiseringen av lastebiler og varebiler