Har liten tro på lavere eksportandel

Totalmarkedet for brukte lastebiler i Norge er cirka 3.000 biler i året, anslår Hvile.

Av disse håndterer Scania og Volvo cirka 1.000 hver, mens de øvrige merkene håndterer resten. Scanias bruktbilsenter på Kløfta stod alene for salg av 500 bruktbiler i fjor.

– Disse volumene klarer ikke det norske markedet å svelge. Dermed går mye på eksport. Vi kan velge mellom å ha 300 biler på lager eller om vi skal selge dem ut av landet, og da blir valget enkelt i mitt hode. Selvsagt vil vi helst selge brukte Scania i Norge, men markedet er ikke stort nok, sier Torstein Hvile til YrkesBil.

SJEKK UT: Brukt og nytt på YrkesBil.no

Bruktbilsenteret 20 år
Alle biler som tas i innbytte hos Scania i Norge prises fra senteret han leder. Kløfta har også ansvar for å sette restverdi på alle nye Scania i Norge som selges med gjenkjøpsavtale, og her håndteres bilene når de kommer tilbake som bruktbiler.

Bruktbilsenteret feirer 20 år i år. Hvile har vært her i 15 av dem, og har dermed god kontroll på det han snakker om. 58-åringen hadde dessuten drevet med import og eksport av lastebiler i ti år på egen hånd før han startet i Scania.

– Den største endringen jeg har registrert er at eksportandelen er økt betydelig. I tillegg er det måten bilene annonseres og selges på. Nå skjer alt over Internett og det skjer fryktelig fort, sammenlignet med for noen år siden. I dag regner jeg hele Europa som vårt hjemmemarked, forteller han.

BRUKTBILDATABASE: Du finner et tresifret antall brukte lastebiler på YrkesBil.no

60 prosent eksport
Scanias eksportandel for bruktbiler har de seneste årene vaket rundt et snitt på 50 prosent. Hittil i år er andelen oppe i 60 prosent.

– I år har vi for eksempel levert 120 nye postbiler, og da kommer det like mange postbiler inn. Dette er biler som har vært utsatt for stor slitasje og ofte har en del skader. Å reparere opp dette og selge her hjemme blir for kostbart, så de selges ut av landet, forklarer bruktbilsjefen.

Som regel havner de fleste skapbilene i Baltikum, men en stor del av eksportbilene går via store oppkjøpere i Nederland og derfra ut i andre markeder.

– Kommer det en fem-seks år gammel bil med lav kilometer, som er hel og fin, vil vi helst at den skal bli i landet. Men norske biler er godt utstyrt og ettertraktet «ute». Om vi legger en på nett til 350.000 kroner, og det ringer en svenske eller en fra et annet land og sier at han vil ha bilen, så kan jeg ikke si at «den skal selges i Norge», sier Hvile.

LES OGSÅ: – Bruktmarkedet er snudd på hodet

KM-stand avgjør
Lastebiler fra årsmodell 2010 og eldre går stort sett rett til eksport. Det samme gjør helst fremmedmerker, som utgjør cirka 70-80 biler i året.

– Norske kunder er veldig opptatt av at bilene skal ha lav kilometerstand. Mange synes at 300.000 kilometer er mye, selv om bilen da nesten ikke er innkjørt en gang. Rundt 200.000 kilometer, eller litt i overkant av det, er mer kurant å selge, forteller Hvile.

Han får ofte bedre betalt på eksport, fordi kundene i andre land ikke har samme tankegangen rundt kilometerstand. En finne eller svenske, for eksempel, vil ikke synes 600.000 kilometer er spesielt mye, ifølge Hvile.

– Jeg antar det har litt med verksted- og delepriser å gjøre. De best betalte mekanikerne i Baltikum har vel mellom 10.000 og 15.000 kroner i måneden, sier han.

Så lenge renten forblir på dagens lave nivå og det er billig å skaffe penger, har Hvile liten tro på at de vil klare å få eksportandelen særlig under 50 prosent.

– Da kjøper folk heller en ny eller nesten ny bil. For eksempel har vi ventelister på utleiebilene som kommer inn. De er ett til to år gamle og har lav kilometerstand, sier han.

LES OGSÅ: Rydder plass til flere bruktbiler

Spennende tider
I utgangspunktet er det ingen garanti på brukt lastebil, men Scania-fabrikken tilbyr «Powertrain Warranty», en drivlinjegaranti på ett år med mulighet for forlengelse.

– Om kunden ønsker en slik garanti gjennomgår bilen en spesiell takst med 108 punkter, så må kunden betale en egenandel og forplikte seg til å komme på to tilsyn i løpet av året. Mange kombinerer dette med en Basic serviceavtale hvor PKK og skriver er inkludert, sier Hvile.

– Hvor mange ønsker slik garanti?

– Overraskende få, egentlig. Skulle jeg kjøpt en bruktbil ville jeg kjøpt en slik garanti. Men mange av kundene sier de kjenner bilene godt og at de fikser det selv dersom noe oppstår. De som har kjøpt med garanti før, kjøper derimot som regel neste med garanti også. I sentrale Europa er det langt mer vanlig at kundene ønsker garanti på bruktbilene.

– Hvordan ser du på bruktmarkedet fremover, med flere ulike drivlinjer og drivstoff?

– Det blir utfordrende. Vi har for eksempel flere brukte gassbiler stående nå. De er vanskelig å få solgt i Norge, og årsaken er åpenbar – det finnes nesten ingen fyllestasjoner. Hvordan nye teknologier vil påvirke bruktmarkedet fremover skal bli spennende å se, sier Hvile.

LES OGSÅ: – Vi begynte å fundere over hvorfor de skulle selge bilene og ikke vi

**Artikkelen sto først på trykk i YrkesBil nr. 6 - 2017. Abonnentene får de beste reportasjene først. Ikke abonnent? Bli det her!**