Sørum Transport om biogass: – Mye politiker-prat – men «ingen ting» skjer

Selskapet investerte i biogassbilene med forventningen om å slippe bompenger for disse bilene, noe som ville kompensere en del for merkostnadene. Slike biler koster en god del mer – og forbruket er også litt høyere.

– Vårt ønske var å redusere CO₂-utslippene, men dessverre har myndighetene så langt ikke vist nok vilje til å bidra. Selv om de bidrar med 40 prosent av merkostnaden gjennom Enova på investeringen, så koster bilene i snitt 200.000 til 300.000 kroner mer i innkjøp for oss.

Dette er alene ikke nok, vi trenger også et bidrag på drift, sier Harry Nilsen.

– Prat og tomme løfter

Han leste med interesse utgave 4-2022 av bladet YrkesBil, der det i flere artikler var omtalt hva som rører seg innen biogassmarkedet i Norge.

I en av artiklene fremgikk det at samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) nå har gitt Statens vegvesen i oppdrag å tilrettelegge for at biogasskjøretøy kan behandles likt med øvrige nullutslippskjøretøy i byer der man har mulighet for miljødifferensierte takster.

Arbeidet skal være fullført innen 1. juli. Men det blir fremdeles opp til lokale myndigheter å bestemme om ordningen skal innføres.

Harry Nilsen tror ikke på noe gjennombrudd før han får se bomprengefritaket satt ut i livet.

– Bompengefritak for biogass har det vært snakket mye om?

– Ja, men det blir med praten. Vi har bare fått mye prat og tomme løfter – men svært lite handling. Dette er veldig beklagelig, for det er ingen tvil om at biogass er en veldig bra miljøløsning, sier han.

– Vi har både Volvo og Scania som går på biogass. Volvoen bruker gass 90 prosent av tiden, men starter og kjøres varm på diesel. Scaniaen går hundre prosent på biogass.

Lokal produksjon

For Sørum Transport er det bare LBG – flytende biogass – som gjelder, og med denne reduseres de samlede utslippene med opptil 95 prosent. Til sammenligning oppnår man bare halvparten av denne utslippsreduksjonen ved bruk av LNG, som er en naturgass.

– Den største fordelen med biogass, er at den produseres lokalt fra matavfall, gjødsel, døde plantedeler og lignende, sier Nilsen.

I det siste har mye steget – også gassprisene. For naturgassens del er krigen i Ukraina en naturlig forklaring på dette, men for biogassen er det en annen sak:

– Den burde ikke øke sånn som den har gjort nå, siden vi her snakker om lokal produksjon fra råvarer som ikke har noen fossile begrensninger. Her kunne myndighetene i alle fall ha gått inn med en subsidiering av prisøkningen.

BAKGRUNN: Åpner for likebehandling av biogasskjøretøy og øvrige nullutslippskjøretøy i bommen innen 1. juli

Men det blir fremdeles opp til lokale myndigheter å bestemme om ordningen skal innføres.

Ledende bulktransportør

Han påpeker at det allerede koster 15 prosent mer å kjøre på biogass enn å kjøre på diesel.

– Dersom gassprisen hadde vært lavere, ville også det ha vært et bidrag i riktig retning, legger han til.

Sørum Transport holder til på Kløfta, og er en ledende bulktransportør med drøyt 90 egne biler i drift og i tillegg et mindre antall innleide biler. Antall ansatte er rundt 120, hvorav ca. 100 er sjåfører. Resten fordeler seg på verksted og administrasjon.

Bulktransporten omfatter forskjellige pulver og granulater som for eksempel sement, kalk, gjødsel, aske, silica, mørtel, korn, pellets etc. Kundene er i hovedsak industri, landbruk og det offentlige, og firmaet driver også med utleie og salg av transportable siloer, som er blitt mer og mer brukt her i landet i tilknytning til større byggeprosjekter.

Asko: – Vi kan stå foran et større gjennombrudd for biogass

Miljøvennlig transportform

En spesialitet er transport av kalk til kalking av sure vassdrag, som kjøres ut til doseringsanlegg langs med en rekke elver i Sør-Norge, samt spredning med helikopter og båt.

Bulktransport er en svært miljøvennlig form for transport, siden lasting og lossing skjer i lukket system slik at man unngår storsekker og annen emballasje.

På sin hjemmeside understreker Sørum Transport at bedriften er opptatt av miljø og myndighetenes rammebetingelser, og erkjenner at det i fremtiden vil bli enda større fokus på utslippsfrie kjøretøy. Denne utviklingen ønsker bulktransportøren på Kløfta å være en del av.

– Men det kreves en dugnad også fra det offentliges side, understreker Harry Nilsen.

Gasum: Biogass kan utgjøre opptil 20 prosent av drivstoffbruket på vei i Norge

Må bli mer tilgjengelig

Han sier biogass kunne vært et veldig godt alternativ for å redusere CO₂-utslippene kraftig, men da er det helt nødvendig at rammebetingelsene legges til rette for å få dette til.

– I dag er kostnadsnivået unødvendig høyt, og i tillegg er tilgangen på drivstoffet altfor dårlig. Men det blir en vond sirkel – ved at få bruker biogass, er interessen for å bygge infrastruktur lav. Det blir litt av det samme som vi ser med hydrogen, sier han.

– For tiden er det, så vidt meg bekjent, fire fyllestasjoner for biogass tilgjengelig i Sør-Norge. Dette til tross for at biler er lett tilgjengelig, alle de viktige lastebilprodusentene leverer biler for biogassdrift. I Sverige finnes det til sammenligning rundt 25 fyllestasjoner, og der ser vi også at biogassdrift fungerer veldig bra. Det ville det utvilsomt ha gjort her også, om vi hadde hatt 10-12 strategisk plasserte fyllestasjoner i Sør-Norge. Da kunne vi uten problemer ha kjørt langtransport på biogass, sier han videre.

Bompengefritak er nøkkelen

– Hva må til for å få fart på bruken av biogass?

LES OGSÅ: Her kommer nye fyllestasjoner for biogass

– Flere ting. Vi må ha Enova-støtte ved investering minst på dagens nivå. Nesten aller viktigst er det likevel å få på plass bompenge-fritaket som det har vært skrytt av i flere år. Vær klar over at én enkelt lastebil som kjører på Østlandet, på strekningen fra Oslo-området til Lillehammer, koster oss 100.000 kroner årlig i rene bompenger. I Bypakke Oslo betaler vi også for å stå fysisk i kø, og vi må ut med rushtidsavgift morgen og ettermiddag.

– Et bompengefritak vil få veldig stor effekt?

– Ja, det er helt klart. Å få dette på plass kunne bli den gulroten som må til for å gjøre det mer lystbetont å investere i slike utslippsvennlige kjøretøy, fastslår Harry Nilsen.

– Handler dette mest om enten-eller?

– Nei, det vi bør ha i overskuelig tid er en blanding av både diesel, biogass og el-lastebiler, avhengig av typen transportoppdrag. Men uansett hvor vi skal, er vi helt avhengig av at mer enn tre år med tomprat nå erstattes med handling. Vi skal mer enn gjerne bidra til å nå den utslippsreduksjonen som er det langsiktige målet, men vi trenger drahjelp for å få dette til, sier Harry Nilsen.