Ti år med fellesnordisk transportstemme i EU

I forbindelse med Automessen på Nova Spektrum i Lillestrøm, vil Norges Lastebileier-Forbund (NLF) og NLA feire NLAs 10 års-jubileum 28. september.

Dette skal markeres med både en konferanse og utstilling, blant annet med samferdselsminister, Jon-Ivar Nygård (Ap) på deltakerlisten.

– De nordiske lastebileierne har først og fremst oppnådd EU-institusjonenes oppmerksomhet med hensyn til veitransportens eksistensvilkår på de nasjonale markedene, sier styreleder Erik Østergaard.

Blitt lyttet til

NLAs direksjon har gjennom årene gjort et stort stykke arbeid for å markedsføre NLA som den nordiske stemmen i EU.

– Dette var ikke minst viktig under forberedelsene til den vedtatte veitransportpakken, som nå har gitt nye regler for utstasjonering, kjøre- og hviletid, etablering og nasjonal kjøring - herunder kabotasjekjøring. For de nordiske lastebileierne har det vært viktig å få fortalt de ansvarlige lovgiverne i Brüssel hvilken ødeleggende virkning det daværende uregulerte transport- og arbeidsmarkedet hadde for bransjen.

– Helt siden starten er det blitt lyttet til nordiske lastebileiere i Brüssel, og våre bekymringer og problemer har vært på Kommisjonens dagsorden hele tiden.

Respektert i styrende arbeidsgrupper

– NLA har dessuten hatt en intensiv dialog med de nordiske representanter i EU-Parlamentet. Veitransportpakken er, takket være iherdig arbeide fra spesielt NLA, blitt en landevinning for alle nordiske lastebileiere. De har nå et vern mot at sosial dumping og helt grenseløs adgang til transport i EU fullstendig nedlegger nordiske transportvirksomheter.

– NLA har dessuten oppnådd å bli respektert og lyttet til i forskjellige styrende arbeidsgrupper i EU om for eksempel kontroll og oppsyn med transport, kjøre- og hviletidsreglene, problematikken omkring grensekontroll, klima og energi, samt dyrevelferd ved transport av levende dyr. Og dette er på et nivå der ingen enkelt nasjonal organisasjon kan gjøre seg gjeldende helt alene.

Raskt løst

– Også i forhold til nordiske regjeringer har NLA vært aktiv. For eksempel i starten af NLAs levetid, da svensk politi plutselig satte en stopper for 40 tonns transporter i grenseoverskridende trafikk. Saken var selve syretesten på om organisasjonen også kunne agere raskt og effektivt i forhold til de nordiske regjeringene. Dette lyktes, idet saken raskt ble løst via god koordinasjon blant de nordiske kollegene i NLA-systemet, og tilstanden ble normalisert.

– Samtidig har NLA blitt akseptert som en naturlig allianse i den internasjonale transportorganisasjonen IRU. Selv om hvert av de nordiske lands organisasjoner er selvstendig reprsentert i IRU, foregår all innflytelse i en tett koordinasjon mellom NLA-organisasjonene, noe som gir større mulighet for å bli hørt.

Ingen romantiske brorskapsdrømmer

– Hva er de viktigste fordelene ved samarbeidet i NLA?

– Transportbransjen er av natur fokusert på konkrete, praktiske og hurtige løsninger. Løst akademisk prat i krokene passer ikke for våre virksomheter. Derfor er NLA også etablert for å være konkret, konstruktiv og målrettet. Det har aldri vært snakk om en romantisk forestilling om felles nordisk samarbeide som et slags brorskap på et høyere nivå, men derimot et direkte og fokusert samarbeide med fokus på resultater.

– Det er nettopp denne tilnærmingen til tingene som har vært av meget høy verdi for nordiske lastebileiere. De nordiske lastebileierne skal heller ikke bekymre seg om finansieringen av organisasjonen, som fungerer som en slags administrativ overbygning på de nasjonale organisasjonene.

Ekstra slagkraft

– En av de største fordelene har vært at NLA gjennom sin konstruksjon har kunnet komme i dialog med noen av de største transportorganisasjonene i Europa.

NLA har for eksempel etablert et daglig samarbeide og kontorfellesskap i Brüssel med den tyske organisasjonen BGL og den franske FNTR. NLA har i virkeligheten mye til felles med disse organisasjonene, og på den måten får den enkelte nordiske lastebileiers interesser en slagkraft i EU som ellers hadde vært umulig.

– Vi har eksempelvis en naturlig adgang til franske beslutningstakere i Brüssel via kollegene fra nettopp BGL og FNTR.

– Overalt ser vi organisasjoner omkring oss som ruster opp i Brüssel. Noen av dem med samme agenda som NLA – og dem samarbeider vi med. Andre igjen, også nasjonale organisasjoner, har helt motsatt dagsorden. Disse skal NLA også i tiden som kommer være på vakt overfor sammen med våre partnere i BGL og FNTR.

Eldrift og hydrogen

– Hvilke viktige utfordringer ser NLA de nærmeste årene, og hvordan kan man best møte disse?

– Den helt store utfordringen i de kommende årtiene er den grønne omstillingen av transportsektoren. Ambisjonene er høye fra Brüssel, men også nasjonalt fra regjeringene i Norden som har vedtatt klimamål som er enda mer ambisiøse enn hva som er vedtatt i EU. EUs klimalov forplikter som kjent EUs medlemsland til å redusere drivhusgassutslippene med 55% innen 2030.

– For en bransje som benytter seg av tunge kjøretøy, der 99% i dag grovt regnet kjører på diesel, er utfordringen enorm. Og det kan være vanskelig å se hvilken teknologi lastebileierne skal investere i. Mye tyder på at fremtiden ligger i eldrevne og hydrogendrevne kjøretøy, som også er de to teknologiene man vil fremme fra Brüssel.

Trengs tid og forståelse

– Hvis vi ser på eldreven mobilitet, er dilemmaet for vår bransje at det kommer til å ta tid og kreve store resurser å rulle ut ladeinfrastruktur til de tunge kjøretøyene.

– Utover dette, har vi også til gode å se om man fra europeisk side er klar til å levere de mengdene strøm som vil kreves dersom store deler av bilflåten skal kjøre på el. Samtidig må også produsentene kunne tilby eldrevne lastebiler til konkurransedyktige priser, og med batterier som har tilstrekkelig kapasitet.

– Der er vi dessverre ikke i dag, så vi trenger både tid og forståelse for at lastbileiere på korte- og mellomlange strekninger har behov for andre alternativer, så som HVO, biogass og lignende.