-
Møller Bil Outlet Alnabru:
Salgssjef Bruktbil
-
Werksta Kristiansand:
Billakkerer
-
Volvo Car Fornebu:
Leder Servicemarked
-
Volvo Car Stor-Oslo:
Fleet Manager
-
Mekonomen Company Bilverksted AS:
Avdelingsleder
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Selger TopUsed
-
Møller Bil Stavanger:
Takserer
-
RSA Import:
Salgs- og markeds-koordinator
-
Team Verksted AS:
Delelager/kundemottak
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Selger nye lastebiler på Østlandet
-
Møller Bil Skadesenter Ryen:
Bilskadereparatør
-
Werksta Kristiansand:
Teamleder Karosseri
-
Bilservice AS:
Bilmekanikere
-
Albjerk Bil Drammen AS:
Salgssjef
-
Mobile Kjeller AS:
Servicemarkedssjef
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Key Account Manager Customer Service
-
Bilia Norge AS:
Innkjøpsansvarlig
-
Møller Bil Oslo Vest:
Salgs- og Markedssjef Audi
-
Robert Bosch AS:
Teknisk Support
-
RN Nordic:
Head of Sales
-
Møller Bil Gjøvik:
Bilmekaniker
-
Toyota Østfold AS:
Salgskonsulent
-
RSA BIL Forus:
Bilselger Nye og Brukte biler
-
Bilia Norge AS:
Salgsdirektør Fleet
-
Team Verksted AS:
Mekaniker
-
Herøy Bil & Maskin AS:
Bilmekaniker
-
Bilforlaget AS:
Journalister/Reporter
Prisgalopp og leveringstrøbbel gir stor usikkerhet:
– Vi har ikke klart å øke prisene i takt med våre kostnader
Lavere inntjening og økte kostnader skaper bekymring i transport- og nyttekjøretøybransjen. Rolf Arne Rasmussen i påbyggerkonsernet ARKA AS tror på normalisering først mot slutten av 2023 og inn i 2024.
Rasmussen kjenner nyttekjøretøymarkedet i Norge bedre enn de fleste.
Han er til daglig forretningsutvikler i påbyggerkonsernet ARKA AS, som også kontrollerer kjente påbyggerselskaper som NorSlep AS, Rolands AS (75%), ARKA Rogaland AS, Carbomix AS og Transrep AS (50 %).
ARKA AS eies av familiekonsernet Strømberg Gruppen AS, der Rasmussen er medeier og styremedlem.
Konsernet eier også to av landets største Volvo Trucks/Renault Trucks-forhandlerkjeder: Trucknor AS og Nordic Last og Buss AS.
Her er Rasmussens svar på YrkesBils spørsmål:
1. Hvordan merker din bedrift de økte/økende prisene på alt fra materiell til energi?
«Tradisjonelt har vi i bransjen hatt veldig stabile materialpriser som har økt med prisindekser for de ulike produkter. Den har vært på cirka tre prosent årlig i snitt de siste 20 årene. Derfor har vi kunnet operere med faste priser til våre kunder, selv om produktene skulle leveres langt frem i tid.
Vi opererer gjerne med avtaler som har varighet på 1-2 år. Over natten har dette endret seg. Vi har hatt fastpriser med kunder, mens material- og energiprisene har gått i taket. Vi har ikke klart å øke prisene i takt med våre kostnader. Selvsagt har vi låst priser på det vi har kunnet, men det er noen materialer vi ikke kan dette på. Energiprisene er det vanskelig å regulere, her ser vi at vi har hatt en dobling i kostnadene. Vi har blant annet lakkeringsanlegg som krever mye energi. Prisene er en faktor, tilgang på kritiske deler er minst like viktig. Vi opplever at leveringstid på kurante varer som vi kunne få levert over natt, har i dag 3-4 ukers leveringstid. Stål er et eksempel, leverandører har gått tomme for de vanligste profilene, dette har vi ikke opplevd på mange tiår.
For våre kunder er nok drivstoffprisene det mest prekære. De har gjerne priskontrakter som ikke kan endres på tidsrom fra 6-12 måneder. Det er spesielt kontrakter opp mot stat og kommune, sier våre kunder. Våre kunder har gjerne kjørekontrakter for en entreprenør, som igjen har en fastpris mot en byggherre. Dette er kritisk, og vi ser med bekymring på at regjeringen/staten ikke tar tak i dette i forbindelse med å redusere avgiftene på diesel. Jeg tror konsekvensen vil bli at vi ser en økning i antall konkurser, dersom ikke noe skjer straks».
2. Hvilke konsekvenser får «prisgaloppen» på kort og litt lengre sikt for din bedrift (økonomisk/resultatmessig og på andre måter)?
«Det ser ut til at 2022 blir et vanskelig år for oss påbyggere. Det vi solgte i 2021 skal leveres i 2022. Noen kostnadsøkninger er tatt høyde for, men jeg tror mange med oss har hatt en lavere inntjening de første seks månedene av 2022. Vi ser det som veldig vanskelig å kunne spå om de fremtidige prisøkningene, derfor har vi vært nødt til å ta forbehold i våre pristilbud om akkurat dette.
På lang sikt er det de som hevder at prisene på materialer vil synke noe, stål, aluminium, glassfiber og så videre, men kjenner vi markedet rett vil leverandørene gjøre hva de kan for å opprettholde prisene sine».
3. Ta en titt i glasskula: Hvordan ser kommende halvår/år ut, med tanke på det markedet din bedrift opererer i? Hva med investeringer og utvikling?
«Det kommende halvåret/året vil produksjonsmessig være på et høyt nivå. Det som kan lage forstyrrelser er som nå, leveranser av materiell, samt leveringspunktligheten av chassis. Det har vært vanskelig å planlegge produksjonen da alle chassisleverandørene har levevert veldig ustabilt. Vi er veldig avhengig av å ha forutsigbare leveringer av chassis. Det vi har opplevd og som vi kommer til å oppleve er at chassis som er avtalt til oss til gitte tidspunkt blir forsinket. Dette fører til at vi i perioder kan ha for mange personer tilgjengelig i produksjonen. Når chassisene endelig kommer, har vi for lite personell. Vi er ikke alene om denne situasjonen i Norge, dette er globale utfordringer.
Investering og utvikling for våre selskaper går som planlagt, vi har vært forberedt på at vi kunne komme in i denne situasjonen vi er i nå. Vi håper og tror at ting vil normaliseres mot slutten av 2023 og inn i 2024».
4. Savner du noen avbøtende tiltak fra myndighetene – i så fall: Hvilke tiltak, og hvordan mener du dette kunne bidratt til å lette situasjonen?
«For oss er innsatsfaktorer som strøm og diesel noe vi mener myndighetene kan gjøre noe med. Vi opplever dagens regjering som lite handlekraftige. For våre produksjonsbedrifter ser vi at energikostnadene har doblet seg, klart dette har en innvirkning på vår økonomi. Vi opplever at de få tiltakene som de iverksettes, kommer alt for sent, skadene er allerede inntruffet. Skal vår bransje kunne ha forutsigbarhet, må myndighetene komme med regulerende makspriser på elektrisitet. Når det gjelder dieselpriser, bør de fjerne avgifter som de gjør i mange andre europeiske land».