– En sunn transportbransje vil også få rekruttering

Det var på tampen av fjoråret at Ramona Lind overtok rollen som forbundsleder i en av transportbransjens arbeidstakerorganisasjoner. Styremedlem i Transport- og logistikkforbundet har hun vært siden april 2020. Dette sier hun om sin motivasjon for å gå inn i ledervervet:

– Motivasjonen min for å overta som styreleder i Transport og logistikkforbundet er sammensatt. Jeg har lang erfaring fra fagforbundet Lederne, og er godt kjent med organisasjonslivet. At jeg skulle engasjere meg i transportbransjen var aldri en plan jeg hadde, men alt forandret seg for snart fire år siden. Da mistet jeg sønnen min i en alvorlig trafikkulykke hvor et utenlandsk vogntog var involvert. Jeg var sjokkert, sint og lei meg, men jeg bestemte meg for at dødsfallet ikke skulle være forgjeves. Jeg ville skape forandringer, sier Lind til YrkesBil.

– Trafikksikkerhet var fokuset, men etter hvert ble jeg kjent med en bransje som hadde utfordringer langt ut over det som har med trafikkregler og dekkmønster å gjøre, fortsetter hun.

Påvirke bransjen nasjonalt

– Hva er dine mål for TLF på kort sikt – og litt mer langsiktig?

– På kort sikt handler det om å bygge videre på det grunnlaget som er til stede, og få en god og solid organisasjon som skal hevde seg i bransjen.

– Det handler om å få frem nyansene som viser hvorfor langt flere burde velge TLFs tariffavtale, en avtale som legger opp til samarbeid basert på gjensidig respekt, demokrati og samarbeid på arbeidsplassen. På lang sikt er målet å bidra til og rydde opp i transportnæringen, komme i posisjon til å påvirke transportbransjen nasjonalt og få til nødvendige endringer, sier Lind.

Trafikksikkerhet

– For å sikre gode konkurranse- og arbeidsvilkår må man komme dit at man jobber under like vilkår. Tariffavtale og spilleregler er nøkkelen, og jeg skulle ønske mange flere skjønte viktigheten av å være organisert. Treparts-avtalen vi har i Norge har skapt den kulturen vi har i arbeidslivet, og her skulle flere bidratt med å være organisert enn bare å nyte av godene som fagforeningenes medlemmer har kjempet frem.

– Trafikksikkerhet og sjåførenes HMS er et annet satsingsområde for oss i TLF. Jeg tror ikke folk flest er oppmerksom på forholdene sjåførene jobber under langs norske veier. Dette er en virkelighet der et rent toalett, eller et godt måltid varm mat, sees på som luksus.

– Personlig har jeg et ønske om at damer, damer med familie, engasjerer seg mer i transportpolitikken, forstår hva som foregår og slik kunne øve press på politikerne og bransjen for endring. Mye ansvar ligger på sjåføren, men systemet rundt er overmodent for en modernisering.

Ute av kontroll

– Hvilken rolle skal TLF ha i den norske samferdsels- og transportdebatten?

– Det som gjorde at jeg engasjerte meg i TLF, var den rollen forbundet hadde tatt som «vaktbikkje». TLF har vært flink til å avdekke utfordringer i bransjen, og de har lansert gode forslag til løsninger. De har hatt en stemme som har skilt seg ut fra en slags politisk korrekt hengemyr med en klar og tydelig røst. Den er forankret i et ærlig forsøk på å skape endringer til det bedre for både sjåfører og bileiere.

– Hva er – eller bør være – TLFs plass i bransjen?

– Målet er å bli den ledende fagforeningen for lastebilsjåfører i Norge fordi vi har gode bransjekunnskaper, vi er billigst – og vi er å finne ute på veien der medlemmene våre befinner seg. – Vi tilbyr solid juridisk bistand både i ansettelsesforholdet og privatrettslig, og med tariffavtaler som er tilpasset bransjen og hensiktsmessig for hele bedriften.

– Mange har blitt oppmerksomme på oss og måten vi jobber på, så jeg tenker vi er på god vei. Vi fokuserer ikke så mye på andre medlemsfordeler, disse har de fleste tilgang på, men på sjåførens rettigheter og muligheter, og slik også på å holde medlemsavgiften nede på et akseptabelt nivå.

Jobben som forsikres

– Hvor mange medlemmer har TLF nå – og hva er potensialet fremover?

– Medlemsutviklingen i TLF er god, og vi vokser jevnt og trutt. Fordelen med dette er at vi får bygget organisasjonen i takt med veksten, slik at vi ikke havner bakpå med kvaliteten i medlemspleien som er det aller viktigste vi jobber med. – Siden starten sommeren 2017 har tett oppunder 1.700 sjåfører meldt seg inn i TLF. Dessverre har også vi frafall blant dem som av ulike årsaker ikke betaler kontingenten, og det er nok slik at mange dropper den i en tid da kostnadene vokser over hodet på de fleste. Her er det viktig å tenke på at det å være organisert er særdeles viktig i usikre tider, det er jobben din som forsikres gjennom medlemskapet.

Få nødvendig tyngde

– Hva er TLFs største utfordringer i tiden som kommer, og hvordan kan disse løses?

– Utfordringene i transportbransjen er mange og tunge. Verving er viktig for at TLF skal få den tyngden vi trenger for å sette enda mer makt bak kravene i transportpolitikken.

– Du kan godt si at om sjåførene ønsker endringer og trygghet, så følger det også med et ansvar. De må rett og slett organisere seg, slik at vi får nok kjøttvekt til å tvinge frem de gode løsningene.

Ulik konkurranse

– Er kabotasje et nødvendig problem?

– Kabotasje har kanskje blitt et «nødvendig» problem. Snart 15 år med lavprisaktører har tæret hardt på transportbransjen i Norge. Det har dessverre vært liten eller ingen politisk vilje til å regulere de ødeleggende konsekvensene konkurranse på ulike vilkår har skapt, og i dag har utenlandske lavprisaktører en betydelig andel av det norske transportmarkedet.

– De få tiltakene som er gjort fra myndighetenes side, har ikke hatt ønsket effekt, og den største skuffelsen er nok at man aldri klarte å håndheve allmenngjort minstelønn, som virkelig kunne vært et bra tiltak for å balansere konkurransen.

– I dag har vi langt på vei gjort oss avhengig av utenlandske vogntog. Samtidig har den ulike konkurransen skapt et press på norske sjåførers lønns- og arbeidsforhold som har bidratt til at bransjen i dag har et stort rekrutteringsproblem. Man kan si at i tilknytning til kabotasje og sosial dumping har det ikke manglet på store ord. Det som derimot har manglet, er handling.

Godt vintervedlikehold hjelper

– Gjøres det nok for sikkerheten på veiene for tunge kjøretøy? Hvis ikke – hva burde prioriteres?

– Trafikksikkerheten er dessverre et tema hver eneste vinter, og de siste årene har problemene tiltatt. Vi får enormt mange henvendelser som handler om dårlig eller manglende vintervedlikehold. De kommer fra sjåfører som rett og slett er redde, og tro ikke at vi bare snakker om ferske sjåfører.

– Erfarne og flinke sjåfører forteller om frykten for å møte et vogntog ute av kontroll på glatte veier. Avisartikler gjennom hele vinteren bekrefter problemet. Vi hører at det snakkes om dekk, om kontroller, om kompetanse og om vogntogkombinasjoner, men ingen tiltak er så effektive som en vei som med godt vintervedlikehold gir den nødvendige friksjonen.

Etterslepet er en tragedie – En annen ting som vekker bekymring, er sjåførenes rettssikkerhet oppe i alt dette. Vi ser alt for ofte at sjåføren er den som det sanksjoneres mot når noe går galt på speilglatte veier.

– Og jo, vi vet at sjåføren har ansvar, men likevel er det et tankekors at når ulykken skjer på en glatt vei, så er det sjåføren som blir fratatt førerkortet og mister jobben. Kanskje burde det vært den som ikke klarte å levere farbar veg som burde fått sanksjonene mot seg. Vi forventer intet mindre etter denne vinteren enn at Statens Vegvesen går grundig gjennom rutinene sine, og sørger for at de får kontroll på vintervedlikeholdet. – Etterslepet på veivedlikehold – og vintervedlikeholdet som utføres nå – er en tragedie, og nullvisjonen blir bare en vakker setning uten ansvarliggjøring av noe eller noen. Det er uoppnåelig med den transportpolitikken som føres nå.

Yrkesfag trenger statusheving

– Hvordan ser du på rekrutteringsproblemene?

– Rekrutteringen til bransjen er et alvorlig problem. Tiltak jeg har vist til tidligere i dette intervjuet ville gjort en forskjell, for nøkkelen er å kunne tilby trygge og gode arbeidsplasser med en fornuftig lønn og fornuftige arbeidstidsordninger. – Det blir født færre og færre barn i Norge, og jeg har i flere år oppfordret næringslivet til å ta dette på alvor. Det er mange bransjer som sliter med å få tak i arbeidskraft, og det er de beste bedriftene som vinner denne kampen om ungdommen.

– Først må yrkesfag oppleve en statusheving, og så må studentene bli møtt på en god måte når de entrer arbeidslivet som lærlinger, Vi må gi lærlingene opplæring i trygge og gode rammer, og ikke være for raske med og sende dem alene ut på veien. TLFs holdning er at en sunn transportbransje vil få rekruttering, sier Ramona Lind i TLF.