-
byMEDHUS AS:
Detailer / bilklargjører
-
byMEDHUS AS:
Bilselger
-
Formula Automobile Norge AS:
Sales Executive & Brand Specialist
-
Møller Bil Outlet Alnabru:
Salgssjef Bruktbil
-
Werksta Kristiansand:
Billakkerer
-
Volvo Car Fornebu:
Leder Servicemarked
-
Volvo Car Stor-Oslo:
Fleet Manager
-
Mekonomen Company Bilverksted AS:
Avdelingsleder
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Selger TopUsed
-
Møller Bil Stavanger:
Takserer
-
RSA Import:
Salgs- og markeds-koordinator
-
Team Verksted AS:
Delelager/kundemottak
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Selger nye lastebiler på Østlandet
-
Møller Bil Skadesenter Ryen:
Bilskadereparatør
-
Werksta Kristiansand:
Teamleder Karosseri
-
Bilservice AS:
Bilmekanikere
-
Albjerk Bil Drammen AS:
Salgssjef
-
Mobile Kjeller AS:
Servicemarkedssjef
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Key Account Manager Customer Service
-
Bilia Norge AS:
Innkjøpsansvarlig
-
Robert Bosch AS:
Teknisk Support
-
RN Nordic:
Head of Sales
-
Møller Bil Gjøvik:
Bilmekaniker
-
Toyota Østfold AS:
Salgskonsulent
-
RSA BIL Forus:
Bilselger Nye og Brukte biler
-
Bilia Norge AS:
Salgsdirektør Fleet
-
Team Verksted AS:
Mekaniker
-
Herøy Bil & Maskin AS:
Bilmekaniker
-
Bilforlaget AS:
Journalister/Reporter
Årets hvafforno? Sirkus IAA
Noe av det morsomste der pompøse journalister er samlet, er utnevnelsen av «Årets ettellerannet». IAA er full av både pompøse og «årets».
Jeg vet riktignok ikke hva eller hvem som er valgt til «Årets ambulanse i 4x4-klassen», men jeg vet mye om hvem som er valgt til Årets Buss og Årets Coach og Årets Truck og Årets Van og alle som har vunnet en eller annen klasse i «Trailer Innovation-seksjonen» og må for det første slå fast at disse jurymedlemmene de er ikke bare pompøse, de er også synske.
De velger produkter som er «årets» for 2017 uten egentlig å ane hva som kommer til å skje i 2017, verken med hensyn til produkter eller markeder eller konjunkturer.
Og – greit nok – nå kjenner ikke jeg kriteriene for utnevnelsene, men hvordan kan en flokk jurymedlemmer som aldri kommer til å kjøpe en truck eller buss selv, og ikke aner foran eller bak på et anbudsdokument, klare å velge et produkt som er så nytt at det ikke er utlevert til den første kunden enda?
Men det verste er at fabrikkene later til å elske dette. Selv de man skulle tro hadde annet å slå i bordet med enn en jury av fagjournalister.
BILDESERIE DEL 1: IAA-festen er i gang
Hvem løfter hvem?
Skjønt journalister. Jeg vet at jeg står i aller første rekke når det gjelder skribenter som har et innebygget, naturlig talent for å uttrykke seg – ikke bare tåkete, men – fullstendig ubegripelig.
Jeg våger det allikevel: Hva i all verden betyr (og dette er tittelen på en norsk pressemelding): «Scanias nye lastebilserie løfter den internasjonale Truck of the Year-prisen 2017 opp på et nytt nivå under den 66. internasjonale nyttekjøretøyutstillingen IAA»
Er det Truck of the Year prisen som løftes opp på et nytt nivå, takket være Scania? I så fall en ganske merkelig karakteristikk både av prisen og av produsentens rolle.
Og det er selvfølgelig en glede, å ha noe å ironisere over. Men på IAA kan man også ha mye glede av å ha mye å glede seg over.
Russiske rugger
For eksempel at jeg møtte GAZ igjen. Jeg har alltid vært svak for russiske rugger, helt siden jeg kjørte 4x4 Kamaz med Euro minus 4-motor hjemme i det som i dag er Tatarastan.
Bilene fra Gaz så mye mer siviliserte ut, kom med berøringsskjerm på dashbordet og up to date Euro-spesifikasjoner og i en rekke størrelse fra minibusser til litt rugg som da het Ural. Jeg falt pladask for noen snutebildesign som så ut som forminskede amerikanere.
Dette innslaget fortjener et eget kapittel senere en gang.
Det kan godt være det virkelig fantes 320 verdenspremierer og mer enn 100 Europapremierer hos de 2.000 utstillerne fra 52 nasjoner som delte på de 270.000 kvadratmeterne. Jeg tellet ikke etter.
Men jeg kan bekrefte at når det gjaldt netting, digitalisering og automatisering var det vel omtrent bare snack-bodene som ikke pushet noe av det. Og alternative drivlinjer – les elektrifisering – var heller ikke labert representert, for å si det sånn.
LES OGSÅ: Italiensk stjerneskudd
Mye nyttig
Selv en beskjeden akselprodusent må ha aksler med full elektromotorisering klar til levering i dag – «og ikke glem at med torque vectoring kan du få mindre svingradius».
Men hvis man ser bort fra alt det som skal revolusjonere bransjen vår en gang, er Hannover-utstillingen full av det som er nyttig. Varebilinnredning som veier 100 kilo mindre enn i fjor. Innovative infrastrukturer for forskjellige typer drivstoff. Automatisert godsbehandling både på store terminaler og på små huber.
For ikke å snakke om alt som kan spare drivstoff. Fra mer effektive motorer til presenninger som ikke flagrer. Det er nesten sånn at man skulle tro at dersom du la sammen alle løftene om drifstoffbesparelse, 1-2 prosent her, 7 prosent der, «merkbart» hos en, og «betydelig» hos en annen, vil du ende opp med din egen private dieseloljekilde og behøver ikke bekymre deg for noe mer her i livet.
Venter på revolusjonen
Men det er når man har gått rundt og fyllt hodet sitt med Big Data og Cyberspace herfra til langt inn i neste uke at det er så deilig å rusle inn i den store hallen med gamle biler og gamle hengere og gamle påbygg og slå fast at – jovisst, det har hendt masse.
Men egentlig har det jo ikke hendt så veldig mye allikevel. Og det er vel ikke sikkert at revolusjonen de alle snakker om er her i morgen.
Kos dere med noen kjappe glimt fra utstillingen, det kommer flere i morgen.