Jakter grønne løsninger

Zeros fagsjef for transport, Christine Holtan Bøgh (50), har yrkesbakgrunn fra lastebilbransjen, veimyndighetene og politikk. Nå vil hun hjelpe transportnæringen med å finne grønne løsninger, og mener utslippskravene må bli enda strengere.

Publisert

**Artikkelen ble opprinnelig publisert i bladet YrkesBil nr. 3-2019. Ikke abonnent? Bli det her, og få det viktigste bransjestoffet først**

– Jeg er veldig glad i transportbransjen, sier Christine Holtan Bøgh til YrkesBil.

Den setningen kunne nok alle som hadde begynt i jobben som fagsjef for transport i klimaorganisasjonen Zero ha uttalt, men ikke nødvendigvis med samme tyngde og troverdighet som denne femtiåringen:

Hun kommer fra stillingen som daglig leder for Oslo Høyre, men har tidligere jobbet i Vegdirektoratet med forskning på utslipp fra lette og tunge kjøretøy, som PR- og markedsansvarlig i Volvo Trucks Norge, som miljørådgiver i Norges Lastebileier-Forbund og hun har ledet samfunnspolitisk avdeling i Norges Automobil-Forbund – for å nevne noe.

– Ikke strengt nok
Den nye fagsjefen varsler allerede nå at kampen for et «grønt skifte» i transportsektoren vil bli et enda større satsningsområde for Zero i tiden fremover. Kort tid etter at hun startet i klimaorganisasjonen kom det melding fra Brussel om at EU vil skjerpe reglene for CO2-utslipp fra tunge kjøretøy:

Alle nye lastebiler fra 2025 til 2029 skal i gjennomsnitt ha et CO2-utslipp som ligger 15 prosent lavere enn 2019-gjennomsnittet, og to prosent av alle solgte lastebiler skal være lav- eller nullutslipp.

Fra 2030 strammes kravene ytterligere inn, da skal snittet reduseres med 30 prosent i forhold til 2019-utslippene. For lastebilprodusenter som ikke klarer å nå disse målene er det foreslått betydelige økonomiske sanksjoner.

– Det er en forutsetning for å nå klimamålene at det gjøres noe med tungtransportens CO2-utslipp. Nye EU-krav er vi for, men kravene burde være strengere. Dette er langt unna hva som trengs for å minst halvere klimagassutslippene innen 2030, og holde oss under 1,5 graders global oppvarming, som EU er forpliktet til, sier Bøgh.

For Zero er målet null utslipp, også innen nyttetransporten. Fagsjefen mener regjeringens mål om at alle tyngre varebiler, 75 prosent av nye langdistansebusser og 50 prosent av alle nye lastebiler skal være nullutslipp innen 2030 er bra.

– Det kreves kraftfulle virkemidler for å få dette til, og selv om EU nå gradvis strammer inn på kravene overfor produsentene må det sørges for at nye drivlinjer kan bli konkurransedyktige i markedet raskt, understreker Bøgh.

– Produsentene sier de trenger tid til å utvikle teknologien, og ikke minst teste at nyttekjøretøyene fungerer til formålet. Er dere for utålmodige?

– Jeg har respekt for det, særlig fordi det er snakk om nyttekjøretøy, men vi må være litt utålmodige for å få fremgang. Nå har Volvo levert ut de første elektriske lastebilene til kunder i Sverige, innenfor renovasjon og distribusjon. Noen segmenter innen godstransporten er raskere klare for elektrifisering, for eksempel mye av transporten i og rundt byene, sier Bøgh.

LES OGSÅ: Disse elektriske lastebilene kommer til Norge i 2019

Må være lønnsomt
En utfordring er imidlertid at tungtransporten består av mange segmenter med ulike behov. Ikke alt kan elektrifiseres med dagens teknologi.

– Derfor trenges et bredt spekter av virkemidler. Vi kan ikke bare si at «alt skal over på nye drivlinjer og elektrifiseres i morgen». Problemet med lokale utslipp av NOx er så godt som løst med dagens Euro 6-lastebiler. Det man ikke har løst er CO2-utslippene, så lenge det benyttes fossilt drivstoff. På veien til nullutslipp for all transport og overgang til el og hydrogen i nyttetransporten, må det nå også jobbes målrettet for større volumer av konkurransedyktig, bærekraftig biodrivstoff.

– Ikke alle i norsk transportnæring har økonomi til å prøve seg frem med ny teknologi, slik som for eksempel Asko og Tine. Hva vil du si til dem?

– Jeg vet veldig godt at marginene i transportbransjen er lave. I mine seks år i NLF møtte jeg veldig mange seriøse, staute og redelige lastebileiere som har en samfunnsoppgave med å flytte gods som mange tar for gitt, og de gjør sitt beste for å gjøre en god jobb. Det handler ikke om vond vilje når alle ikke går over til alternative drivstoff eller drivlinjer. Derfor kan vi ikke bare forlange endringer, vi må også sørge for at det lønner seg for bedriftene.

– Hvordan kan man få til det?

– Jeg har tro på støtteordninger som får ny teknologi inn i de deler av markedet hvor det lar seg gjøre først. Kjøretøyene med lave eller ingen utslipp må også ha fordeler i bomringer eller veiprisingssystemer i en lang periode fremover. Politikerne må sikre forutsigbare rammebetingelser. I tillegg må transportkjøpere, og da særlig i det offentlige, etterspørre høy kvalitet og lav- eller nullutslippsteknologi hos transportleverandørene – og de må betale for det.

– Om løsningene må subsidieres er de vel ikke lønnsomme i seg selv?

– Det kan du si, og det er jo i prinsippet riktig. Nå er det ikke sikkert subsidier er riktig ord, men i overgangsperioder mener vi det er fornuftig med støtteordninger som får i gang et skifte. Enova-midler er et eksempel, mens CO2-fondet vi har foreslått sammen med NHO og mange andre næringslivsaktører er et annet. Fond og støtteordninger der næringslivet selv disponerer midlene, mener vi er smart. Fordelene for nullutslippsteknologi må være så store at flertallet etter hvert ønsker å gå over til disse, sier Bøgh.

LES OGSÅ: Nye EU-regler åpner for dramatisk endring i lastebildesign

Tror på nullutslipp
Samtidig mener hun det er nødvendig med en målrettet satsing på god infrastruktur for fylling av fornybare drivstoff og lading av batterier.

– Dette vil også kreve tilgang på både nye og større arealer, og smart lokalisering etter nyttetransportens behov og leverandørenes investeringsvilje, sier Bøgh.

– Dersom tungtransporten skal elektrifiseres vil det medføre stort behov for energi i form av strøm, og råvareutvinning for batteriproduksjon. Er konsekvensene utredet nok til at dere er trygge på at dette er gjennomførbart på en bærekraftig måte, sosialt og miljømessig?

– Dette er det fokus på og det arbeides systematisk med hele verdikjeden i produksjon av elektriske kjøretøy. Zero kom i fjor med innspill til flere grep knyttet til infrastruktur som må på plass for at nye markeder skal ta i bruk elektriske kjøretøy og fornybare drivstoff. Bærekraftig utvinning av råvarer og produksjon av batterier er viktig, både miljømessig, sosialt og økonomisk. Her må det stilles høye krav. Det er fullt mulig å få til et nullutslippssamfunn, men vi må ta ett steg av gangen, bruke flere virkemidler samtidig og gjøre det målrettet så det ikke tar for lang tid. Hvor god fremtiden blir avhenger av hva vi gjør nå, sier Holtan Bøgh.

––––––

Mini-CV

Navn: Christine Holtan Bøgh

Stilling: Nyansatt fagsjef for transport i klimaorganisasjonen Zero

Bakgrunn: Utdannet ressursgeograf fra Universitetet i Oslo og bedriftsøkonom ved BI.

Kommer fra stillingen som daglig leder for Oslo Høyre og har tidligere jobbet blant annet i Vegdirektoratet, Ruter AS, Volvo Trucks Norge, Norges Automobil-Forbund og Norges Lastebileier-Forbund, hovedsaklig med områdene politikk, kommunikasjon, FoU, ledelse og organisasjon.

Powered by Labrador CMS