Enklere tilgang på gass

Stadig flere lastebilprodusenter tilbyr biler med gassdrift. Utslipp er hovedargumentet. Nye stasjoner skal gjøre gassdrift mer tilgjengelig.

Publisert

Arve Gunnar Gjøen (t.v.) og Alert Holtman fra COWI vil gjøre det enklere å bruke gass som drivstoff:

Iveco er en av dem som virkelig setter gassdrift på agendaen. På IAA i fjor var deres stand fullstendig dieselfri. Et par varebiler var elektriske, ellers var alle bilene utstyrt for CNG eller LNG-drift.

Men Iveco er ikke alene om slik tankegang. Begge de to svenskene er for eksempel på plass med flere gassmotorer.

Men akkurat som med elbiler – eller i enda større grad med hydrogendrevne brenselcellebiler – er det distribusjon av «drivstoff» som kan hundre utbredelsen.

Det akter Gasum nå å gjøre noe ved. I løpet av et år skal det settes opp et tosifret antall tankstasjoner for gass i Norge.

Gasum er et finsk-basert energiselskap som liker å kalle seg nordisk, men med god posisjon i Sverige og Norge også. En posisjon som altså skal utvides ved at man utvider gass-stasjon-tilbudet fra kun Finland til også Norge og Sverige.

Det er snakk om ca. 50 nye stasjoner i løpet av 2019 og 2020. Halvparten av dem skal til Sverige, resten fordeles på Norge og Finland – der Gasum allerede har et oppegående nettverk.

Utbyggingen skal skje i samarbeid med COWI – et norsk konsulentselskap der bærekraft og infrastruktur er hovedpilarer.

COWI har en rammeavtale som blant annet omfatter lokalisering og planlegging sammen med alt fra prosjektering og byggeledelse av de nye stasjonene.

I Norge er arbeidet med utvelgelsen av aktuelle lokasjoner allerede i gang. Prosjektleder for de norske prosjektene fra COWI, Arve Gunnar Gjøen, forteller at lokasjonene blir vurdert etter statistikk om hvor det meste av tungtrafikken går i Norge.

– Så gjelder det å finne egnede steder og screene disse, før vi går i dialog med grunneier for å velge tomt. Det neste steget er da å prosjektere selve anleggene.

Andre krav til lagring
Tankstasjonene som rommer flytende gass ser ganske annerledes ut enn tradisjonelle bensinstasjoner, der det meste av drivstoffet ligger lagret under bakken.

Disse stasjonene består nemlig av en sylindrisk vertikal tank, som strekker seg opptil 19 meter over bakken. Dette gjøres av tekniske årsaker.

– Mediene er svært kalde – de lagres på -168 grader, såkalt kryogen lagring, som krever tilpasset oppbevaring. Biodrivstoff er vanligvis gass, men når man kjøler den tilstrekkelig eller øker trykket, får man gassen i væskeform. Dette gjør det mulig å lagre større mengder energi per volumenhet. Ved oppfylling av en full tank med LNG kan en gjennomsnittlig lastebil kjøre opptil 1600 kilometer, sier Gjøen.

Naturgass
Han forteller at stasjonene som nå skal etableres i Norden i første omgang delvis vil bli brukt til naturgass (LNG), men at det langsiktige målet er bruke så mye som mulig LBG (liquified bio gas).

– Infrastrukturen til begge typene flytende gass vil være den samme. Derfor vil denne satsingen fra Gasum sikre at en god infrastruktur for LBG er på plass når etterspørselen og produksjonen blir stor nok i Norge, sier Holtman.

LNG er naturgass som oftest pumpes opp fra havet. Den er basert på metan og er fossil, men har rundt 20 prosent lavere CO₂-utslipp enn diesel, dessuten er forbrenningsprosessen vesentlig renere enn ved produksjon og bruk av ordinær diesel. LNG er et lett tilgjengelig drivstoff som lenge har blitt brukt innenfor marin trafikk. Gasum har allerede et LNG-anlegg i Risvika.

Gjenvinning
LBG blir som regel hentet ut fra nedbrytningsprosesser, f. eks fra deponi, landbruket, slam fra avløpsvannet vårt og fra matavfallet til husholdninger. Det meste kommer ut som metangass og det er denne som brukes.

– LBG regnes som et nullutslippsbrensel. Metangass er ikke perfekt i seg selv, men den vil uansett finnes i kretsløpet vårt så lenge matavfall og slam fra avløp fortsetter å eksistere, derfor er det viktig å nyttiggjøre denne ressurs, sier Holtman.

COWI har i flere år jobbet med infrastrukturanlegg for selskaper knyttet til transportsektoren. De har blant annet jobbet med infrastrukturprosjekter for selskaper som Norgesbuss, Unibus og Nettbuss – både for ulike typer biodrivstoff og elektrolading, samt for Skyss i Bergen, hvor de har utredet tekniske og økonomiske konsekvenser av den nødvendige infrastruktur for ulike kombinasjoner av biodrivstoff og elektrisitet for busser.

Powered by Labrador CMS