Her står lastebilene for all vekst i godstrafikken

Det viser den ferske undersøkelsen «Vestlandsrapporten» som Statens vegvesen står bak. Funnene ble gjort da 13.000 transportaktører i løpet av 48 timer i april ble stoppet og intervjuet.

I tillegg er det samlet inn data fra havner og jernbaneterminaler, og gjennomført 25 dybdeintervjuer.

Det er Asplan Viak og Norce som har utarbeidet rapporten på oppdrag fra veivesenet, i tillegg til fylkeskommunene i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Rogaland.

Fyller kjøretøyene
Oppdragsgiverne ønsket å se på utviklingen etter forrige tilsvarende – men ikke like omfattende – undersøkelse som ble gjennomført i 2012.

– Funnene skal benyttes til å analysere regionene og etatens handlingsrom for å nå målene om å få gods fra vei og over til bane og sjø, med mer effektiv og miljøvennlig transport, sier Bjarte Børtveit som har ledet arbeidet med Vestlandsrapporten.

I 2017 ble 46 prosent av alt gods til og fra Vestlandet fraktet på veien, mot 39 prosent i 2010. Samtidig er sjøtransporten redusert med syv prosent, fra 49 prosent til 42 prosent i 2017.

– Disse tallene betyr ikke at det går mye mindre gods på bane og sjø nå enn tidligere. Vestlandet har hatt en god vekst i godsmengdene totalt sett, men nesten all vekst skjer på veinettet. Særlig på fjellovergangene ser vi en vekst i både hvor mange turer som er gjennomført og hvor mange tonn som blir fraktet. Det er positivt at bilene er fullere enn før, sier Børtveit.

Sentralisering av lagerfunksjoner, stadig bedre veinett, effektivisering, regelverksendringer og internasjonalisering med blant annet økt kabotasje, samt billigere arbeidskraft, trekkes frem som noen av faktorene som gjør at veitransporten vinner konkurransen om transportoppdrag.

Rapporten mener en tydelig trend er at det er flere mindre sendinger på veien. Likevel har gjennomsnittlig lastevolum økt fra 13,4 tonn til 14,7 tonn. En sannsynlig forklaring på økningen er større kjøretøy og at transportørene er flinkere til å fylle kjøretøyene sine, ifølge rapporten.

Snur ikke med det første
Svært mye av godset som blir fordelt i Norge er innom sentrale deler av Østlandet, hvor mange transportører og vareeiere har store terminaler og lager. Her kommer godset på vei eller sjø, før det blir distribuert ut til resten av landet. Gods skal også motsatt vei, men volumet her er mindre enn det som skal ut. I Sør-Norge er det altså en tydelig og økende ubalanse i det som blir fraktet ut og inn av Østlandet.

– Dersom gods fra Europa blir dirigert om direkte til Vestlandet vil det nok gi en tydelig miljøgevinst. I godsstrømmen fra Europa ligger det nok også et potensial. Da er vi avhengig av at transportører og vareeiere ønsker å bygge opp sin eigen logistikk og infrastruktur for å styre godset direkte til Vestlandet, sier Børtveit.

Ifølge Børtveit er det lite som tyder på at trenden med økt gods på vei vil snu med det første.

– Med de investeringene som ligger i NTP, samt måten næringslivet har innrettet seg de senere årene, er det lite som tyder på at det sentrale Østlandet vil bli mindre viktig for godstransporten i Norge.

Godt mottatt
I løpet av de to døgnene var 175 intervjuere, hovedsakelig studenter og pensjonister, og 70 ansatte fra Trafikant og kjøretøy-avdelinger i veivesenet ute på 21 kontrollstasjoner langs hele vestlandskysten fra Rogaland til Møre og Romsdal.

Børtveit er godt fornøyd med hvordan de ble møtt av godstransportsjåførene.

– Vi forsøkte å være så effektive som mulig, og ble svært godt mottatt. I forkant hadde vi sendt brev til bransjeorganisasjoner og store transportører, og mange hadde fått med seg at vi holdt på med en undersøkelse. Det var god stemning.