Veiprising nærmer seg

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen åpnet årets store Transport og Logistikk-samling. Dels ved å prise Norsk Transportplan opp gjennom årene og dels ved å fortelle oss at han var glad for Nye Veier AS.

«Det er klart de er smarte, de er jo rekruttert fra oss», var innholdet i noe av det han sa.

Han så sterkt frem mot neste NTP, fra 2022 til 2033, som han regnet med ville bli lagt frem ved årsslutt 2019 og som han visste ville bli sterkt teknologipreget.

Men han antydet også at når det gjelder jernbanens rolle har det kanskje vært for mange festtaler. Når det gjelder overføring av gods fra bil til bane har det vært trøblete», sa han blant annet. «La oss være ærlige – det går faktisk motsatt vei».

Men han kunne jo slå fast at når cirka 80 prosent av all innenlands transport går mindre enn 300 kilometer er det vanskelig å få jernbanen konkurransedyktig.

Dessuten pekte han på at i de siste 10-20 årene «har jo de enkelte transportmidlers fortrinn vært i sterk endring». Lastebilen er meget sikrere og mindre miljøskadelig enn for noen år siden.

Ikke bare el
Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO og Nils Kristian Nakstad, direktør i Enova, var de to andre hovedtalerne ved åpningen.

Dørum bladde i NHOs to måneder gamle Perspektivmelding (den ligger på nettet og bør både lastes ned og leses). Derfra slo han i korte trekk fast at velstandsutvikling og befolkningsvekst vil gjøre at den innenlandske transporten er doblet i 2060 – men minnet samtidig på at selv om utslippene MÅ ned i alle sektorer behøver ikke det nødvendigvis bety elbiler. Tunge kjøretøy og biogass kan kanskje også være blant løsningene.

Nakstad var inne på det samme. «Lavutslipps-samfunnet er også et samfunn», sa han. «Stabilt sideleie er ikke svaret». Han minnet om Norges fortrinn i forhold til mange andre nasjoner som må starte med å rense opp i energibransjen. Det slipper vi, fordi vi i utgangspunktet har ren energi, så vi kan starte med brukerne.

Han hadde med seg fem kolleger som alle er tilgjengelige på Enovas stand den andre dagen også, for å rettlede i støtte-spørsmål.

Klar tale fra Riksrevisjonen
Egentlig var riksrevisor Per Kristian Foss også satt opp som innleder, men i stedet ble hans innlegg lagt til temaet som het «Næringslivets Transportbehov» og det var seniorrådgiver Anne Margit Grønningsæter Rudsro fra Riksrevisjonen som viste oss innholdet i «Riksrevisjonens undersøkelse av overføring fra vei til sjø og bane». Språket der var ikke like høflig som hos Terje Moe Gustavsen.

«Departementet har ikke hatt god nok styringsinformasjon», og «Departementet har iverksatt få tiltak» var noen av formuleringene.

Men egentlig er det synd at arrangement kom noen dager for tidlig. Den 25. oktober skal nemlig Riksrevisjonen legge frem «Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å redusere planleggingstiden for store samferdselsprosjekter» - et tema som nok ville gått rett inn i denne konferansen.

Og i november dukker kanskje enda et spennende Transport & Logistikk-relevant tema opp fra Riksrevisjonen. På gulvet i konferansesenteret var selvfølgelig kabotasje et populært samtale-emne. To profilerte transportører, Vlantana og Girteka hadde forresten fått æresplass til hver sin bil inne i den store konferansesalen, men det var først og fremst Bring Trucking som var tema.

Vlantana, Girteka og Bring Trucking
Den 6. november dukker nemlig Selskapskontrollen opp. Det er Riksrevisjonen som gjennom selskapskontrollen vurderer om statlige interesser i selskaper m.m. blir forvaltet i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

«Kontrollen skal belyse forhold av stor samfunnsmessig eller prinsipiell betydning på bakgrunn av risiko- og vesentlighetsvurderinger», heter det. Se ikke bort fra at Bring Trucking kan bli et tema.

Det satte forresten ting i et eller annet perspektiv da Ivar Raugstad i Marine Harvest presiserte at de brukte bare Vlantana, Girteka og Bring Trucking til sine transporter, «fordi vi ville holde transporten norsk».

Geir A. Mo, administrerende direktør i Norges Lastebileier Forbund, var som vanlig klar – denne gangen dreide det seg om at han stempler slett ikke alle utenlandske aktører som useriøse. Tvert om, men han er ute etter like forhold. Og hadde en lang rekke nye eksempler på forskjellbehandling.

At en utenlandsk transportør som bruker anleggsdiesel får 8.000 kroner i bot, mens en norsk får 100.000. At Vegvesenet ikke får sette hjullås på utenlandske vogntog for å hindre dem i å stikke av – bare på nordiske og så videre.

Hva er det med den mannen som alltid får ham til å høres ut som han har helt og selvsagt rett?

Bom-enighet
En av de morsommere sesjonene skjedde sent på ettermiddagen da først Per Øyvind Langeland, avdelingsdirektør i NHO, og så Eivind Magnus, Partner i THEMA Consulting snakket om næringsutvikling og morgendagens mobilitet, men kanskje først og fremst om bompenger og veifinansiering.

Man skulle tro dette var et tema av interesse – ikke bare for Rogaland-området – men da sesjonen startet var det møtt frem under 20 personer. Noen kom til litt senere – men mange flere skulle unnet seg en herlig enighet mellom Høyre og Arbeiderpartiet.

Men før politikerne slapp til var det selvfølgelig snakk om de 1.000 milliarder kroner som ligger inne i nåværende Nasjonal Transportplan og litt bekymringer om hvordan denne planen følges opp, og det ble snakket litt silotenking og mye innovasjon, men det var først da Høyres Helge Orten og Arbeiderpartiets Sverre Myrli slapp til at det virkelig begynte å bli moro. Begge var enige om at bommer var bra, men begge var også litt bekymret over utviklingen.

«Arbeiderpartiet har stemt for hvert eneste bomveiforslag så langt», sa Myrli, «men det finnes en grense».

Snart blir det finansiert mer vei av bompenger enn over statsbudsjettet, var også en av uttalelsene, og vi ble minnet på at bompenger opprinnelig ble innført for å finansiere en veistrekning, og når veien var ferdig forsvant bommen. «Men i dag er bompenge-regimet også brukt som et trafikkregulerende virkemiddel».

Veiprising
Ordstyrer Aslak Bonde var mest interessert i å høre om økningen elbilister måtte regne med i sine veibruksavgifter fremover ville bety at de med tiden måtte betale «full avgift», og hadde problemer med å oppfatte at dersom det til slutt bare var nullutslippsbiler og at bilene allikevel skulle finansiere deler av veibyggingen (i dag hentes det inn 10 milliarder kroner/år via bommene) så kunne han kalle elbilavgiften akkurat hva han ville – men de måtte ta regningen.

Poenget var imidlertid at gratispasseringer av nullutslippsbiler i seg selv bidrar til en overvelting av kostnader fra lette kjøretøy til tunge.

Begge de to stortingsrepresentantene var hjertelig enige om at elektronisk veiprising var løsningen og at om det ikke kunne settes ut i livet med en gang, måtte vi komme kjapt i gang med utredninger.

Kanskje det kan bli et tema på neste års konferanse, «På vei mot elektronisk veiprising». (Den skal for øvrig finne sted på Norges Varemesser på Lillestrøm, i forbindelse med den store Transport 2019-utstillingen, i slutten av september).

At det var få tilhørere på denne sesjonen er en ting. Men aktiviteten fra salen er også verdt å nevne. Tiden som er avsatt til spørsmål blir – av en eller annen grunn – nesten aldri brukt, nesten uansett tema. Enten er tilhørerne så faglig oppdatert at de ikke lurer på noe som helst, og da har de egentlig ikke noe der å gjøre.

En annen mulighet er at de er så smarte at de ikke vil spørre fordi de da enten vil avsløre hull i egen kunnskap, eller de frykter at svaret blir så genialt at også de andre tilhørerne vil få konkurransemessige fortrinn.

Den tredje grunnen kan selvfølgelig være sjenanse.

Men blant deltakerne er det et fabelaktig utvalg viteglade studenter. Hvorfor ikke la dem lage et lite panel ved slutten av innleggene og komme med et eller to spørsmål? Det er sjelden man lærer så mye som når man forsøker å høre etter hva det er slike folk virkelig lurer på.

Og selv om det ikke kommer noe revolusjonerende ut av en slik innsats vil man i hvert fall sørge for at det blir litt liv i ellers ganske trøtte konferanserom.

Jubileum
Første dag ble avsluttet med ompa- og tyroler-stemning hos Schenker før Den Store Samferdselsdebatten, med samferdselsministeren i spissen.

Denne debatten har tidligere vært arrangert på dag to, men er muligens trukket frem en dag for å friste politikerne til å delta på Festmiddagen etterpå.

Disse linjer er skrevet før vi fikk slått fast om dette var det som var formålet, og om det i så fall ga resultat. Men siden det også var en jubileumsmiddag – konferansen feiret 60 år – kan vi vel regne med ekstra tungt fremmøte?