Vi har møtt Traton

Bakgrunnen er velkjent. Volkswagen hadde en varebilprodusent i Hannover. Det het nyttekjøretøy. Den knoppskjøt til en ganske tung lastebil- og bussprodusent i Brasil, som fikk sin egen hylle i konsernet.

MAN ble sakte og sikkert kjøpt opp, og interesser hadde man hatt i Scania, omtrent siden Scania ble en av verdens første VW (og Porsche) importører.

Men Wallenbergerne satt hardt på Scania-interessene sine – de forsøkte sågar å få til en kjempefusjon med Volvo en gang. Men ikke bare var eierne ganske stolte – Scania-ingeniørene syntes ikke tanken på samarbeid var spesielt spennende – selv om de etterhånden befant seg i et slags fellesskap med MAN.

Vil bli Global Champion
Så fikk Volkswagen endelig overtatt resten av svensken i 2014. De ble kjapt en avdeling av noe som het Truck & Bus GmbH som så ble omdøpt til Volkswagen Truck & Bus GmbH omtrent samtidig med at Andreas Renschler ble hentet inn som ny sjef. Han hadde ønsker og ambisjoner hos Daimler Benz som det ble stadig klarere han ikke ville få oppfylt.

Men hos Volkswagen stemte alt. VW hadde lært av Fiats vellykkede børsnotering av Ferrari. Nå ville de få tungvogngruppa på børs så fort som mulig. Og dermed frigjøre milliarder som moderselskapet har svært god bruk for, uten at det mister kontroll over tungbilbiten.

Dette er åpenbart Renschlers drøm også, etter det har han kun snakket om å bli Global Champion – og tirsdag – før første pressedag, presenterte han sitt nye Traton.

Det er det nye navnet på VWT&B – bare så vidt en måned gammel, og her i sin første, store offentlige presentasjon.

Selvfølgelig var det spennende alt vi fikk servert fra den kjente rollelisten, plug-in hybrid fra Scania, elbuss fra MAN, for eksempel, men det var enda mer interessant å se de globale spillerne som var samlet sammen på et trangt hjørne i den store hallen der alle merkene i gruppen for første gang var samlet.

For i tillegg til kjente og ukjente modeller fra Brasil, Sverige og Tyskland fikk vi en elektrisk minibuss fra Hino. «Strategisk samarbeid siden april, men nye detaljer tilføyet nå». Vi fikk en av de tyngste bilene fra Sinotruk, «en av de ledende kinesiske fabrikkene som MAN har jobbet sammen med i nesten ti år, og som vi nå planlegger en felles fabrikk med». Og vi fikk et eksempel på LT serien til International.

Jeg tror ikke Sinotruk-produksjonen telles sammen med MAN/Scania-volumet. Hino eies vel egentlig av Toyota? Dessuten er det åpenbart at Wall Street ser det som ikke-usannsynlig at tyskerne går inn med mer enn de 17 prosentene av Navistar som de nå eier. De fikk et styremedlem på plass i august.

Stille om MAN og Scania-synergier
Renschler kunne også fortelle om en strategisk avtale samme dag – med en leverandør av vegg-til-vegg IT-tjenester som heter Solera og som skal «skape et helt nytt miljø for truckerne og transportørene».

Renschler la ikke skjul på at dette begynte å nærme seg drømmen da han holdt forsamlingen trollbundet i halvannen time med ideer og planer og bakgrunner og forklaringer og løfter og vyer. Men to ting snakket han ikke om: hva navnet Traton egentlig betyr (ordspill på Transforming Transportation – et av selskapets slagord, kanskje?) eller om når han egentlig skal på børs. (De fleste tipper neste år).

Han snakket heller ikke om det som er det mest interessante for noen av oss som sitter på utsiden – når vi kan begynne å se skikkelige synergier mellom MAN og Scania. I teorien har de jobbet sammen en 20-års tid. Det er fremdeles særdeles begrenset hva som kan vises av resultater. Og det som gjør situasjonen enda mer pikant er at det finnes ikke et eneste åpenbart tegn på at menneskene i de to organisasjonene er klare til å jobbe sammen.

MAN-tradisjonen er meget sterk, og ingeniørstoltheten i Södertälje er markert. Man skal ikke ha veldig følsomme antenner for å oppfatte slikt når folk fra de to leirene møtes.

Renschler var da også særdeles katta-rundt-grøten da han snakket om hvordan selskapene i denne globale championen utfylte hverandre så glimrende. «MAN er sterk på elektrifisering», sa han og så mot den flunkende nye plug-in hybriden til Scania, og den store Scaniaen med et Siemens strømnedtak på taket. Mens Scania «er stor på bærekraftige transportløsninger».

Det høres ut som det kan gå mot et konstruktivt og verdifullt samarbeid.

Daimler følger etter?
Men det skal ingen være i tvil om. Tungbilbiten til Folkevogn er en førsteklasses idé, og Renschler har åpenbart noe veldig riktig på gang når han sier at forretningsmodellen der partnere skal eie hverandre fullt ut er gått ut på dato.

«Det som gjelder nå», sa han, «er å oppføre seg smart sammen med sterke partnere».

Det skal bli spennende å se hvor Traton er på neste IAA. Men en ting kan vi være ganske sikre på å oppleve i Hannover om to år.

Da kan nemlig Renschler ha tilfredsstillelsen av å se sin gamle arbeidsgiver komme ruslende etter i de samme sporene. Daimler har nemlig vedtatt å foreslå for neste års generalforsamling at det skal bli mulig å skille ut Daimler Trucks i en egen organisasjon, som med tiden kan gå på børs!

Det vil i så fall kunne skje fra 1/1 2020. Formålet er å gjøre organisasjonene kjappere og bedre egnet til å omstille seg.

Akkurat det er vel Renschlers Traton et eksempel på.