Man behøver ikke gå på museet for å møte gamle DAFer. Fabrikkens representative mottakelsesarena inneholder også mye velrestaurert historie.
Alle foto: Jon Winding-Sørensen

Men det er på museet du virkelig møter dem lastebiler fra alle epoker, i hvert fall fra før Paccar-tiden.

Overveldende utvalg og alle med utfyllende informasjoner

Den karakteristiske 7-kromstripers grillen på den første DAF lastebilen

Busser er det også blitt plass til. Til og med en semitrailer.

Det hele startet som et beskjedent verksted. Gjenoppstått på museet, med et eksemplar av de tidligste hengerne.

Veggene er fulle av gamle og historiske fotos.

Spennende er også de mange designskissene som er hentet fram. Svært mange er signert Giovanni Michelotti.

Karosseribildene er supplert med mange av de stylingmodellene som ble utarbeidet den gang. Noen brukt til vindtunnel-forsøk.

Vi finner også bilder av den første ideen om en DAF personbil fra 1927. Likner litt på norske Mustad II som heller ikke ble noe av. Og jommen står ikke bilen der også.

Der henger også de første idé skissene for det geniale Variomatic remtrekket. Og en modell viser tydelig hvordan det virket.

Kanskje er det flere DAF personbiler der, enn det er tunge. De tar jo tross alt mindre plass. Og modellrekken er imponerende, fra Daffodil til type 66, pluss coupeer og stasjonsvogner.

Det var flere forsøk på å bygge noe Mehari-aktig. Synd de mistet motet.

Noen biler dukket også opp med håndbygde spesialkarosserier.

Utvalget kommersielle bil-løsninger med Variomatic-drivlinje er omfattende. Noen ble bygget helt andre steder enn hos DAF også.

Denne beachbuggien ble bygget spesielt for Van Doorne-familien og eies fremdeles av dem.

Siden DAF hadde rykte på seg for å være ganske treig satte fabrikken i gang et ganske aktivt sportsprogram. Også i Norge hadde vi noen hotte rally-DAFer.

Men la oss ikke glemme at også lastebiler har vært svært aktive i de store Raid-konkurransene.

DAFs transmisjon i banebiler ble noe helt spesielt. Både en-setere og protoyper. Låten var helt spesiell: nesten konstant vræl det var transmisjonen som sørget for å endre farten, ikke motoren.

Noe av det mest spennende med museet er de prototypene som sto ferdig til produksjon da Volvo tok over. Det tok litt tid før Volvo skjønte poenget, men så fikk vi endelig 343.

Vi kan ikke forlate denne imponerende samlingen uten å minne om at DAF også har hatt en betydelig militær fortid.

Og til slutt et virkelig klenodium: en Svartemarja fra DAF. Det var nytt for meg.

Lett og tungt på DAFs museum

DAF er en av bilfabrikkene som vet å ta vare på historien. I hjembyen Eindhoven byr de på en imponerende bilsamling. Her er noen glimt fra et nylig besøk.

Jon Winding-Sørensen Jon Winding-Sørensen

Publisert mandag 28.05.2018 - 11:20

BilJobb.no

Det var i forbindelse med feiringen av DAFs første 90 år vi også fikk anledning til å stikke innom firmaets gedigne museum igjen.

Dette er mye mer enn en parkeringsplass for gamle biler, her er de presentert som temaer og med gedigne «kulisser» rundt, slik at den besøkende blir en del av både tid og miljø.

Dessuten er de aller fleste av disse bilene «levende» og blir stadig kjørt ut og inn til demonstrasjoner og events over hele verden.

Hver gang jeg besøker dette stedet er det noe som er borte, til gjengjeld er det kommet noe annet på plass. Magasinet må være imponerende stort det også.

Selv om DAF i dag er en amerikansk eid bedrift som bare bygger tunge lastebiler er også personbil-minnene godt ivaretatt. Dinkytoys-tiden varte ikke lenge: Fra DAF 600 ble lansert i 1958 til Volvo overtok den delen av virksomheten i 1975.

Det er ikke tvil om at disse modellene, med trinnløs automat og remdrift er en av milepælene i nyere bilhistorie – og på museet møter du dem alle sammen. Også de mest obskure, håndbygde italienske spesialkarosseriene og alle de utrolige spesialversjonene. For ikke å snakke om racerbilene.

Selvfølgelig er hele lastebilhistorien her også, selv om den tar større plass. Helt fra den første, med den karakteristiske grillen med de syv horisontale kromstripene, til biler som ble bygd da Paccar overtok på nitti-tallet.

Det hele starter med smia til Hub van Doorne, der han først begynte reparasjonsverksted i 1928 og etterhånden begynte å bygge tilhengere det spesialiteten var lav vekt.

Det første verkstedet er nennsomt reprodusert, og like ved finner vi en tidsriktig pub som skal minne om at de første investeringene kom fra en lokal ølbrygger som var så fornøyd med måten van Doorne hadde fikset bilen hans på.

Blant bilfabrikkers minnelunder er denne en av dem jeg absolutt vil anbefale.

Du finner alle praktiske detaljer om stedet her.