Tror på førerløs brøyting av flyplasser innen tre år

– Jeg vil tro at vi kan se helt førerløse brøytebiler i ordinær drift på norske flyplasser i løpet av tre år. Før det vil vi se semiautonome løsninger, altså systemer som overtar deler av brøytesjåførenes oppgaver, sier Jon Emil Halden til YrkesBil.no.

Han er prosjektleder for utviklingen av autonome brøytesystemer i Kongsberg-selskapet Yeti Snow Technology AS (Yeti betyr som kjent «den avskyelige snømannen»). Selskapet ble dannet i 2016 og eies 50/50 av den ubestridte «snøspesialisten» Øveraasen AS og teknologiselskapet Semcon Devotek.

Yeti har de tre seneste årene, på oppdrag fra flyplassoperatøren Avinor, utviklet selvstyrte snøploger som skal gi økt effektivitet og færre forsinkelser på flyplassene. Øveraasen bidrar med dyp mekanisk kunnskap og «hardware» – eller «Norwegian snow how», som de kaller det – mens Semcon Devotek bidrar med sin kompetanse om kompleks systemintegrasjon og autonome løsninger.

Prosjektet er ifølge Avinor det første i verden der store maskiner tilpasses for å kjøre autonomt og holde start og landingsbaner snøfrie. Og er det et sted det er realistisk med selvkjørende lastebiler innen overskuelig fremtid, så må det jo være på lukkede områder – som en flyplass – hvor man har full kontroll på all trafikken.

Fjernstyring

Mandag ettermiddag ble kjøretøyene demonstrert offentlig for første gang, da de i strålende vårsol og bitende sur vind brøytet snø på Fagernes flyplass Leirin, cirka 200 kilometer nord for Oslo.

(Litt morsomt var det jo – med den snørike vinteren friskt i minne – at Avinor hadde vært nødt til å bruke kunstsnø for å «hvitdekke» rullebanen i forbindelse med demonstrasjonen.)

Riktig nok satt det folk bak rattet i begge lastebilene under oppvisningen, «just in case», men de holdt fingre og føtter borte fra ratt og pedaler. Yeti har i lengre tid kjørt tester uten at det sitter folk inne i bilene.

Hele prosessen ble styrt fra et «kontrollsenter» inne i avgangshallen på flyplassen. Det er også slik systemet er tenkt å fungere når det skal settes ut i ordinær drift.

– Brøytebilene kan styres fra et kontrollsenter enten på den aktuelle flyplassen eller fra en sentral på et annet geografisk sted. Vi har for eksempel sittet i Kongsberg og styrt brøytebilene på flyplassen på Fagernes, sier prosjektleder Halden.

Små og store flyplasser

Kjøretøyene kan følge forhåndsprogrammerte kjøreruter, også i formasjon med flere kjøretøy, så i utgangspunktet er det kun igangsetting operatøren på kontrollsenteret trenger å gjøre. Systemet skal levere samme «millimeter-presisjon» hver gang, uansett værforhold.

– Vi har konstruert et kontrollsystem som legger opp digitale mønstre for selvstyrt snørydding på flyplasser. Systemet kan siden laste ned mønstrene og overvåke flere kjøretøy som navigerer ved hjelp av RTK GPS, en presis form for posisjonsmåling, og kommuniserer ved hjelp av 4G-modem, forklarer John Emil Halden.

Ifølge Yeti har snøplogene kapasitet til å brøyte et areal på 357.500 kvadratmeter i timen, og de skal kunne betjene alt fra de minste flyplassene til de store, som Oslo Lufthavn Gardermoen.

I de to demonstrasjonsbilene av typen Mercedes-Benz Arocs er det Yeti som har utviklet selvkjøringsteknologien, og de har ikke hatt noe samarbeid med Daimler.

– Dette har vi gjort fordi ingen av lastebilprodusentene kunne levere selvkjørende biler til oss, noe vi trengte for å teste og utvikle kontrollsystemet for brøyting. Det er ikke teknologien som gjør at bilene kjører selv vi skal levere, men systemet som gjør at bilene kan utføre brøyting av flyplassområder. Derfor venter vi nå på at noen av bilprodusentene kan levere autonome lastebiler, sier John Emil Halden.

(Artikkelen fortsetter under videoene)

VIDEO: Se brøytebilene i aksjon:

VIDEO: Slik fungerer teknologien:

Effektiviseringsgevinster
Avinor-sjef Dag Falk-Petersen er klar på at mange oppgaver innen luftfarten i fremtiden skal løses på andre måter enn i dag.

– Vi ønsker å teste ut autonomi, og ser helt klart operative fordeler og effektiviseringsgevinster en gang i fremtiden ved nye løsninger innenfor området. Foreløpig er det litt tidlig å konkretisere dette, men vi må følge utviklingen og initiere smart bruk av teknologi for å kunne være et ledende konsern innen luftfart også i fremtiden, sa konsernsjefen under demonstrasjonen.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) hadde også «tatt seg fri» fra regjerings-rabalderet og var til stede på demonstrasjonen.

– Dette har jeg veldig tro på, og ekstra morsomt er det jo at teknologien er levert av norske bedrifter, smilte statsråden etter å ha fått sitte på med en av de selvkjørende lastebilene.

Det stilles høye krav til snørydding av flyplasser. Start- og landingsbaner må være helt frie for snø for at flytrafikken skal flyte. For alltid å være beredt, må flyplassene i dag ha ansatte som står klare til å rykke inn når som helst og rydde snø. Snøproblemer fører også til mange forsinkelser og værfaste reisende hvert år.

Men hvilke kostnadsbesparelser konsernet ser for seg dersom en eller flere av deres 46 flyplasser kan vintervedlikeholdes med førerløse brøytebiler ville selskapet ikke fortelle.

– Avinor har mange dyktige medarbeidere og fagfolk, og vi vil benytte deres kompetanse også i fremtiden, men da i samspill med ny teknologi, forsikret divisjonsdirektør i Avinor, Margrethe Snekkerbakken, med henblikk på at mange arbeidstakere kanskje frykter de vil bli overflødige når teknologien overtar stadig nye oppgaver.

Internasjonal interesse
Det er imidlertid ikke bare i Norge snø skaper utfordringer og dyre forsinkelser på flyplasser. Derfor mener Yeti Snow Technology at potensialet for de autonome brøytebilene strekker seg langt utenfor landets grenser.

Onsdag denne uken kommer en stor delegasjon med flere titalls interessenter fra flyplasser over hele verden til Fagernes for å få demonstrert den norskutviklede teknologien.

– Interessen er mye større enn vi hadde turt å håpe på. Det er helt tydelig at mange ser et stort potensial her. Tenk deg blant annet flyplasser hvor det sjelden kommer snø, hvor det er vanskelig å ha en stor og kompetent nok brøyteberedskap til de få gangene snøen skaper kaos. Med et autonomt system, som starter ved å «trykke på en knapp» og utfører presis og effektiv brøyting hver gang, er problemet i stor grad løst, sier Halden.