Bildeglimt fra IAA 2016 - del 2
Enda en elektrisk truck? Denne heter Framo, et gammelt, hederlig DDR-bilmerke som forsøksvis er vekket til live igjen av en statlig tekno-hub i Sachsen.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Og her er italienerne, I.E.T. ute med en liten bil, helelektrisk selvfølgelig.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Denne er derimot ikke liten. Hyundais største trekkvogn. Om den skal selges i Europa? Det ja’et vi fikk virket litt nølende og ikke veldig overbevisende.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Dette er teknisk fremtid som skal bli virkelighet. En kjølervifte bygget for det kommende 48 V strømnettet. Da behøver vi ikke tenke digitalisering, bare nytte.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Og her er en annen nyttig innretning som lett forsvinner i connectivity-diskusjoinene: ORC-systemet fra Borg Warner som henter tilbake 50 % av den varmen som sløses bort av en vanlig dieselmotor-linje. Det blir litt drivstoffbesparelse av det også.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Gratulerer med prisen. Håper det ikke koster deg for mye i annonseutgifter i de bladene som har valgt deg.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Gratulerer med prisen. Håper det ikke koster deg for mye i annonseutgifter i de bladene som har valgt deg.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Gratulerer med prisen. Håper det ikke koster deg for mye i annonseutgifter i de bladene som har valgt deg.
Foto: Jon Winding-Sørensen
IAA har heldigvis racinghelter også, med portrett og autograf. Boije Ovebrink har nylig satt to nye verdensrekorder med en midtmotor, 2367 hester Volvo med dobbel-clutch og en toppfart på 275 km/t. Han har gjort sånt før.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Wabco var blant de mange som hadde bygget lekre truck-attrapper. Deres var for å demonstrere en nødbremsassistent.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Jeg liker denne symmetrien her: det er slik man løser luftfjæringsproblemet i en bil med svingaksler bak.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Krom og høye eksos-skorsteiner er alltid populært. En halv hall var fylt av amerikansk glans.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Krom og høye eksos-skorsteiner er alltid populært. En halv hall var fylt av amerikansk glans.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Krom og høye eksos-skorsteiner er alltid populært. En halv hall var fylt av amerikansk glans.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Fra det massive og ned til det minimale: bed hjelp av små endringer på luftkanalmønsteret inne i Brembos ventilerte truck-skiver er kjølingen forbedret med mange prosent.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Ikke fullt så minimalt, kanskje. Verdens største mobile TV? Brukt til å vise MANs digitale service- og flåtestyrefremtid. Rio heter det. Da det ikke var bilder var skjermen transparent som en nypusset rute.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Jeg er ikke sikker på at jeg ville gått løs på denne Gutbroden fra 1951. Men noen har bestemt seg for å gjøre det, og noen av oss andre er veldig glade for at han vil.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Henschel er kanskje ikke like godt kjent som Veedol-dama. Begge fant vi i gammelbilhallen.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Det er vel ikke akkurat slik vi kjente IFA hjemme i Norge?
Foto: Jon Winding-Sørensen
Vomag er en produsent med røtter 150 år tilbake. Fremdeles finnes spor av det opprinnelige selskapet i en annen stor maskinprodusent.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Syv-seter Geirangerbiler er et vanlig begrep for norske veteranbil-folk. Og det er flere Buicker blant dem. Men dette er forlenget slik at den har 5 tre-seters seterader. Da begynner Geirangerbilene å bli pinglete.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Til gammelbilmønstringen kunne faktisk Messeselskapet i Hannover bidra med sin egen, pensjonerte, Magirus brannbil.
Foto: Jon Winding-Sørensen
BPW er en seriøs aksel-bygger med en lang rekke kunder blant bilprodusenter og påbyggere. Men selv der må man tenke elektrisk, og de viste en hylleklar elektrisk drivlinje, bare å putte inn i den bilen du allerede har konstruert.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Og Magna Steyr er en like seriøs produsent av biler på vegne av fabrikker som ikke har kapasitet nok. Men de vil også gjerne inn i tungt og viste et modul-chassis med alle elementer, batterielektrisk drevet selvfølgelig.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Dette tilsynelatende ubetydelige og beskjedne firmaet, svenske Haldex, har man kjempet om så gørra skvatt de siste ukene. ZF og Knorr overbød hverandre flere ganger om dagen. Nå sier Haldex at de foretrekker å bli gift med ZF. Siste gang vi får se Haldex
Foto: Jon Winding-Sørensen
En forhandler i Berlin har utstyrt DAFen med gammel, sentimental DAF-logo, og utstyrt den som en IAA-edition og selger den fra fortauskanten. Kreativt og meget aktivt.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Elektrisk busser fant vi i alle størrelser, massive leddbusser med trikke-kapasitet, lavgulv nærtrafikkbusser eller minibusser for bysentra. Og de kom fra Polen og Tsjekkia og Tyskland og Tyrkia og – ikke minst – fra Kina.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Elektrisk busser fant vi i alle størrelser, massive leddbusser med trikke-kapasitet, lavgulv nærtrafikkbusser eller minibusser for bysentra. Og de kom fra Polen og Tsjekkia og Tyskland og Tyrkia og – ikke minst – fra Kina.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Elektrisk busser fant vi i alle størrelser, massive leddbusser med trikke-kapasitet, lavgulv nærtrafikkbusser eller minibusser for bysentra. Og de kom fra Polen og Tsjekkia og Tyskland og Tyrkia og – ikke minst – fra Kina.
Foto: Jon Winding-Sørensen
En tankevekker fra BYD, den store pioneren på elektrisk, som viser hvor i verden (og spesielt hvor i Europa) de hjelper nærtransporten. Det er ganske påfallende at elektrisk-landet Norge ikke er med.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Men Russland er med. Ikke med elektrisk riktignok, men med en ganske spennende familie nyttebiler. Den største er faktisk ganske heftig, disse her er ganske tøffe i trynet, og de minste virker ganske smarte.
Foto: Jon Winding-Sørensen

Årets hvafforno?
Sirkus IAA

Noe av det morsomste der pompøse journalister er samlet, er utnevnelsen av «Årets ettellerannet». IAA er full av både pompøse og «årets».

Publisert

Jeg vet riktignok ikke hva eller hvem som er valgt til «Årets ambulanse i 4x4-klassen», men jeg vet mye om hvem som er valgt til Årets Buss og Årets Coach og Årets Truck og Årets Van og alle som har vunnet en eller annen klasse i «Trailer Innovation-seksjonen» og må for det første slå fast at disse jurymedlemmene de er ikke bare pompøse, de er også synske.

De velger produkter som er «årets» for 2017 uten egentlig å ane hva som kommer til å skje i 2017, verken med hensyn til produkter eller markeder eller konjunkturer.

Og – greit nok – nå kjenner ikke jeg kriteriene for utnevnelsene, men hvordan kan en flokk jurymedlemmer som aldri kommer til å kjøpe en truck eller buss selv, og ikke aner foran eller bak på et anbudsdokument, klare å velge et produkt som er så nytt at det ikke er utlevert til den første kunden enda?

Men det verste er at fabrikkene later til å elske dette. Selv de man skulle tro hadde annet å slå i bordet med enn en jury av fagjournalister.

BILDESERIE DEL 1: IAA-festen er i gang

Hvem løfter hvem?
Skjønt journalister. Jeg vet at jeg står i aller første rekke når det gjelder skribenter som har et innebygget, naturlig talent for å uttrykke seg – ikke bare tåkete, men – fullstendig ubegripelig.

Jeg våger det allikevel: Hva i all verden betyr (og dette er tittelen på en norsk pressemelding): «Scanias nye lastebilserie løfter den internasjonale Truck of the Year-prisen 2017 opp på et nytt nivå under den 66. internasjonale nyttekjøretøyutstillingen IAA»

Er det Truck of the Year prisen som løftes opp på et nytt nivå, takket være Scania? I så fall en ganske merkelig karakteristikk både av prisen og av produsentens rolle.

Og det er selvfølgelig en glede, å ha noe å ironisere over. Men på IAA kan man også ha mye glede av å ha mye å glede seg over.

Russiske rugger
For eksempel at jeg møtte GAZ igjen. Jeg har alltid vært svak for russiske rugger, helt siden jeg kjørte 4x4 Kamaz med Euro minus 4-motor hjemme i det som i dag er Tatarastan.

Bilene fra Gaz så mye mer siviliserte ut, kom med berøringsskjerm på dashbordet og up to date Euro-spesifikasjoner og i en rekke størrelse fra minibusser til litt rugg som da het Ural. Jeg falt pladask for noen snutebildesign som så ut som forminskede amerikanere.

Dette innslaget fortjener et eget kapittel senere en gang.

Det kan godt være det virkelig fantes 320 verdenspremierer og mer enn 100 Europapremierer hos de 2.000 utstillerne fra 52 nasjoner som delte på de 270.000 kvadratmeterne. Jeg tellet ikke etter.

Men jeg kan bekrefte at når det gjaldt netting, digitalisering og automatisering var det vel omtrent bare snack-bodene som ikke pushet noe av det. Og alternative drivlinjer – les elektrifisering – var heller ikke labert representert, for å si det sånn.

LES OGSÅ: Italiensk stjerneskudd

Mye nyttig
Selv en beskjeden akselprodusent må ha aksler med full elektromotorisering klar til levering i dag – «og ikke glem at med torque vectoring kan du få mindre svingradius».

Men hvis man ser bort fra alt det som skal revolusjonere bransjen vår en gang, er Hannover-utstillingen full av det som er nyttig. Varebilinnredning som veier 100 kilo mindre enn i fjor. Innovative infrastrukturer for forskjellige typer drivstoff. Automatisert godsbehandling både på store terminaler og på små huber.

For ikke å snakke om alt som kan spare drivstoff. Fra mer effektive motorer til presenninger som ikke flagrer. Det er nesten sånn at man skulle tro at dersom du la sammen alle løftene om drifstoffbesparelse, 1-2 prosent her, 7 prosent der, «merkbart» hos en, og «betydelig» hos en annen, vil du ende opp med din egen private dieseloljekilde og behøver ikke bekymre deg for noe mer her i livet.

Venter på revolusjonen
Men det er når man har gått rundt og fyllt hodet sitt med Big Data og Cyberspace herfra til langt inn i neste uke at det er så deilig å rusle inn i den store hallen med gamle biler og gamle hengere og gamle påbygg og slå fast at – jovisst, det har hendt masse.

Men egentlig har det jo ikke hendt så veldig mye allikevel. Og det er vel ikke sikkert at revolusjonen de alle snakker om er her i morgen.

Kos dere med noen kjappe glimt fra utstillingen, det kommer flere i morgen.

Powered by Labrador CMS