Italiensk stjerneskudd

Det var jo egentlig tyskerne som hadde nyhetene på den tunge utstillingen i Hannover. Men både MAN og Mercedes, for ikke å snakke om tyskeide Scania, hadde sluppet sine utstillingsmarkører måneder eller uker eller dager, før utstillingen åpnet.

Men hos Iveco var det noe veldig høyt, ganske smalt – foran i hvert fall – og forholdvis rundt som hadde et tett, blått laken over seg.

Og ganske riktig, akkurat som for to år siden, var det Iveco som skulle komme med en kjempeoverraskelse som per definisjon derfor ble ballets utvilsomme dronning.

BILDESERIE: IAA-festen er i gang

Jeg burde visst det. For to år siden hadde David Wilkie, gammel venn fra Bertone-tiden, vært ansatt i CNH i et halvt år, og hadde allerede klart å komme opp med sin futuristiske Vision Concept. En mellomstor kassevogn som ikke lot som den var noe annet enn en kjempeflip.

Men en flip som viste klart at Iveco var på gang med en helt ny designentusiasme.

Stort ansvar
CNH-jobben betyr at Wilkie har noe av det mest omfattende ansvaret i vår del av verden. Bilverdenen.

Under denne paraplyen finner man merkevarer som Steyr, Case, New Holland, Astra, Heuliez, Magirus og – altså Iveco.

Den ene dagen kommer han opp med en futuristisk selvkjørende traktor-fra-Mars, den neste er det en beskjeden kassevogn eller en turistbuss fra Heuliez, så er det en kjempestor gravemaskin og – smakk – så slår han til med et trekkvognkonsept.

Han forteller at egentlig jobbet de med noe han kaller Design Innovation Project internt, men der dukket det etterhånden opp så mange gode ideer at han fant ut at de kunne jo like godt bygge den. Skjønt, like godt.

Det tok tre måneder bare å bygge den – og der var det garantert god kontakt.

Felles bakgrunn
Det ble nemlig gjort på modellmakeriet hos ED-gruppen, et designfirma som ledes av Mike Robinson. Og dermed er ringen sluttet. Både Mike og David er gamle designtopper på avdøde Bertone, og i selskapet til Mike jobber det nesten bare tidligere Bertone-fagfolk.

Alle de jeg samlet rundt trucken for å ta et bilde, hadde vært med hos Bertone og bygget den Wilkie-designede Barchetta og BAT 11.

Det var som en familiegjenforening.

Men det hadde åpenbart skjedd mye før disse herrene var blitt engasjer til jobben.

- Jeg brukte mer tid før det ble besluttet å bygge denne, enn det tok å få den sammen, forteller Wilke med et smil.

- Men jeg hadde Pierre Lahutte, Iveco Brand Presidenten, med meg hele veien. Han forstår ikke bare hvor viktig dette er for omverdenens bilde av Iveco, men også hvor viktig det er internt. Forestillinger som dette gjør jo designerne hjemme i Torino ekstra stolte.

Seriøst
Men han kunne godt føyet til at det er ikke bare show og påfugl-argumenter det går på her. Arbeidet med prosjektet har vært såpass grundig at det for eksempel har medført 29 patenter, mange av dem går på sjåførens rolle oppi det hele.

For det er sjåfør med her, selv om enseteren med det rene interiøret egentlig er lay-outet for autonomi.

Her har han dusj og kokemuligheter og verdens smarteste hybelmuligheter med et garderobeskap og stort speil foldet inn i sidedøren («vi må jo ta hensyn til våre kvinnelige truckførere» sier han).

Hele hytta kan forlenges bakover med en halv meter når man har parkert og ikke trenger plassen bak der når traileren svinger, og han demonstrerer begeistret sidetrappen som felles ut når døren åpnes.

Grønt
Han snakker om grønne løsninger fra Michelin og Petronas («de er faktisk mye grønnere enn noen aner») og om bio-LNG-drift som gir 2.200 km rekkevidde og nesten null CO2-utslipp. Og om luftmotstand som er halvert fordi fronten er kupert i fartsretningen, og da gjør det ikke noe om den er så vertikal.

Han forteller om baklyset «det går jo over hele bilens bredde og er litt sånn som Porsche hadde lenge, og rødfargen er den samme som jeg så på en nydelig Ferrari Superamerica i Modena en gang»

Og akkurat der høres det ut som han savner bildesign men «Ikke i det hele tatt. Dette er den mest avvekslende og utfordrende jobben man kan ha i denne bransjen. Og så har jeg jo min gamle Ferrari 308 GT, Bertone selvfølgelig, når jeg trenger å slappe av».